Herold

Historien – presentert i ny og forbedret kioskutgave

Troslæren – nå med valgfritt karikaturfilter

Etikk – eller “dette ble ikke slik jeg likte det”

Og om vi virkelig fjernet alt kristent fra kulturarven …

Et lite lysglimt – som kun blir oversett hvis man vil

*Hallvard Birkeland leverte nylig et innlegg i Nordlys der han — i full fart og med imponerende målbevissthet — forsøker å avkle kristendommens plass i norsk kulturarv ved hjelp av et sett historiske hurtigpåstander. *

Dette innlegget er et svar på hans kronikk, skrevet for de leserne som ønsker noe mer enn katalogisert karikering av tro, historie og kultur. Satire kan nemlig godt være både skarp og saklig på samme tid.

Vår kulturarv

Det er alltid forfriskende når noen endelig løser kristendommens gåte. I dette tilfellet Birkeland, som med stø hånd og god gammeldags overtro på egen fornuft viser oss at to tusen år med filosofi, teologi, etikk, kunst, lovverk, menneskerettigheter og sivilisasjonsutvikling egentlig kan sammenfattes slik: «Rart med døde som står opp, dere.»

Man må nesten beundre selvtilliten. Aristoteles, Augustin, Aquinas, Bonhoeffer og MacIntyre har altså misforstått noe som kunne vært løst på én A4-side i Nordlys.

Det ironiske – og egentlig litt rørende – er at Birkeland signerer som forfatter og kulturarbeider. Honnørverdige titler, selvsagt. Men dersom denne kronikken representerer gatenivået for hans forfatterskap og kulturarbeid, ja, da «står ikke mye til påske» med kulturen han hevder å verne om. Det er et vakkert paradoks: å ville redde kulturen ved å misforstå selve grunnlaget for den.

PER ARNE ISAKSEN, bio

Birkeland går gjennom kristendommens historie slik man gjerne gjør når man har lest halve Wikipedia-siden, men hoppet pent over fotnotene. Korstogene? Ja visst. Heksebrenning? Selvsagt. Misjonsbefalingen? Åpenbart en truende global konspirasjon – i hvert fall hvis man glemmer at kristendommen startet som et ikkevoldelig minoritetsopprør i et romersk imperium som løste religiøse uenigheter med korsfestelser slik vi i dag løser parkeringsbøter.

At kristen etikk og kristent rettstenkning stod sentralt i avskaffelsen av slaveriet, etableringen av sykehus, universiteter, menneskerettighetstenkning og ideen om menneskets ukrenkelige verdi – nei, slikt ødelegger rytmen i den moralske indignasjonen. Det blir som å kritisere penicillin fordi én person fikk utslett, mens man ser bort fra millioner som ble reddet.

Oppstandelsen reduseres til «overtru» – en ærlig mening, men litt som å lese Shakespeare og konkludere med at hele verket handler om kjekke replikker. Oppstandelsen markerte et radikalt brudd med antikkens fatalisme og formet et menneskesyn som senere ble grunnlaget for universalet menneskeverd. Men filosofiske nyanser kommer gjerne i veien for en god latter, så de får ligge.

Kristendommen kritiseres også for alt mennesker har gjort i dens navn. Det er en kreativ metode, for dersom man bruker samme logikk på humanismen, ateismen eller sekulær fornuft, havner man plutselig i selskap med Robespierre, Stalin, Pol Pot og Mao. Da er det tryggest å la logikken hvile litt.

Når ateister dreper, skyldes det totalitær ideologi. Når kristne dreper, skyldes det kristendommen. Einstein ville vært imponert over relativitetsteorien Birkeland her opererer med.

Birkeland spør hva vi skal med kristendommen i kulturarven. Det er et godt spørsmål å stille – dersom man ikke er så glad i:

– idéen om menneskets ukrenkelige verdi

– likhetstanken

– sykehus som institusjon

– universiteter som idé

– rettsstatstanken

– Europas kunst, musikk, språkbilder, rettighetstenkning og moralske rammeverk

Men vi kunne fortsatt skryte av én ting: Vi hadde sluppet det underet der Jesus gjorde vann til vin. For Norge har jo strengt tatt hatt utfordringer med alkoholens plass i kulturen helt siden den hendelsen.

Birkeland avslutter med at de gode ideene i kristen tradisjon uansett er «universelle». Riktig nok – men fordi kristendommen gjorde dem universelle. Noe av det mest vestlige vi kan tenke oss, er faktisk resultatet av århundrer med kristen teologi, kirkelig institusjonsbygging og filosofisk modning.

At enkeltkristne gjennom historien har brutt disse verdiene, viser ikke at verdiene er dårlige. Det viser at mennesker er … mennesker.

Men det er kanskje mindre poengtert enn overskriften «Ånder er teit», så det får ikke plass.

Så gratulerer, Birkeland

Du har virkelig sett lyset.

Det bare treffer litt rart når man står med ryggen til.