Herold

En pågående sak i Vestre Innlandet jordskifterett har skapt kraftige reaksjoner lokalt – og med god grunn. Dette er en sak som aldri burde vært reist for domstolene. Den har allerede kostet mye i tid, krefter og penger.

Kjernen i saken er dramatisk: Jordskifteretten har foreslått å erstatte dagens frivillige grunneierlag med et pliktig tingsrettslig sameie, samtidig som arbeidsområdet utvides. Frivillighet skal erstattes med tvang – og et stort flertall av grunneierne har uttrykt betydelig skepsis til forslaget. Det burde veie tungt.

Dagens ordning bygger på frivillighet, lokal forankring og respekt for at grunneiere faktisk eier sin egen eiendom. Den kan sikkert forbedres, men den fungerer. Sørskogen grunneigarlag SA er en fornuftig og velfungerende måte å organisere et ønsket samarbeid på.

Dette er ingen liten teknisk justering. I jordskifterettens forslag skal tilknytningen følge eiendommen, ikke et frivillig medlemskap. Du kan bli bundet til ordningen enten du vil eller ikke. Du kan ikke melde deg ut. I tillegg foreslås det at grunneiere skal ha et ubegrenset økonomisk ansvar etter sin andel.

Jordskifteretten foreslår også at rådyr- og småviltjakt skal legges inn under felles forvaltning, selv om dette i over 100 år har vært noe den enkelte grunneier har styrt selv. Etter forslaget skal grunneiere i praksis betale markedspris, på linje med andre jegere, for å jakte på egen grunn. Når en grunneier må betale naboene for å jakte på sin egen eiendom, er det ikke rart mange reagerer kraftig.

Jaktretten er en del av råderetten over egen eiendom. Dette er slått fast i lov. Den skal ikke tas fra grunneieren og deretter leies tilbake mot betaling. Dette er ikke modernisering. Det er et grovt overtramp.

Dette handler heller ikke bare om jakt. Utmarka brukes også til turer, rekreasjon, bærplukking og friluftsliv. For mange er det en viktig trygghet å vite hvem som jakter i området. Mange er ikke komfortable med å møte en fremmed i skauen med ladd hagle eller rifle. Når kontrollen flyttes bort fra den enkelte grunneier, påvirker det også denne siden av eiendomsbruken.

Dagens ordning er ikke ødelagt. Vedtektene kan gjerne forbedres – men det er noe helt annet enn å avvikle en frivillig og lokalt forankret modell og erstatte den med en tvungen ordning som går langt lenger enn nødvendig.

Vi trenger ikke mindre frivillighet og mindre lokal forankring. Vi trenger en løsning som forbedrer det som fungerer – ikke en ordning der grunneierne mister kontrollen over egen grunn.

Når grunneieren må betale naboene for å jakte på egen grunn, er det ikke lenger snakk om jordskifte. Det er organisert fratakelse av eiendomsrett.