Herold

I 2022 ble energiselskapet, der blant annet Risør er medeier, fusjonert til Å Enegi A/S med en sentral forutsetning om at det nye selskapet ikke skulle engasjere seg i vindkraft. Likevel vedtok eiermøtet tre år etter å åpne for å investere i vindkraftverk som allerede er bygget på land. På sist kommunestyremøte vedtok et flertall i Risør (H, AP, V) at Å Energi A/S også skal satse på investeringer i nye vindkraftanlegg. Det har også Arendal bystyre og flere andre kommuner gjort. Det betyr trolig at selskapet vi er medeiere i, vil bli lobbyist, utbygger og eier av morgendagens mega-turbiner i norsk natur.

Imot

Rødts forslag i kommunestyret om å gå imot energiselskapets satsing på nye vindkraftanlegg, lød: «Det forventes at selskapet ikke involverer seg i utvikling eller utbygging av ny vindkraft på land.» Rødt mener kraftselskapet i stedet skal konsentrere virksomheten rundt vannkraft, oppgradering, effektivisering og energiøkonomisering i alle ledd.

Norge er i dag det landet som har bygd ned mest natur i verden pr. innbygger! for å skaffe energi, og har allerede 65 vindkraftparker, 1400 turbiner, som produserer 15-17 TWh, over 10% av Norges elektriske kraft. Netto overskuddet via kabler til utlandet i fjor var noe mer.

De aller fleste er enige om at elektrifiseringen i Norge i forrige århundre har tjent Norge godt, det løftet levestandarden og industrien. Nasjonaliseringen av vannkrafta gjennom konsesjonslovene fra 1906 er en bauta i norsk historie. Men allerede på 60-tallet argumenterte Gerhardsen for betydelig moderasjon med vannkraftutbyggingen, og mellom 1973 og 2009 vedtok Stortinget å verne 388 vassdrag og vassdragsområder. I 2022 underskrev Norge på FNs Naturavtale om vern av 30% av naturarealer på land og til sjøs.

Man må vel kunne si at folk i økende grad opplever naturen som et viktig velferdsgode for kropp og sjel, ja, for våre liv. Mange setter naturen over enda flere materielle goder, og det er nok grunnen til den store folkelige motstanden mot den enorme nedbyggingen av natur for tida – både når det gjelder vindkraft, hyttebyer, datasentre for de internasjonale tec-gigantene og overdimensjonerte motorveier. Etter at Norge vedtok Energiloven av 1990 som erstattet Norges enestående tidligere politisk styrte kraftpolitikk, sendte Norge krafta på internasjonal børs (Nord-pool og Nasdaq), underla i stor grad kraftpolitikken EU gjennom EØS og gjorde strøm til en vare på det europeiske markedet, har trykket for økt kraftutbygging økt. I dag er strøm Big Business og ettertrakta for internasjonal storkapital.

Håper på folk flest

Da Rødt var på befaring på Bjørfjell på grensa mellom Kragerø og Risør høsten 2024, fikk vi et bilde av hvor enormt omfattende en slik utbygging med 12 mega-turbiner ville bli. (Det Oslobaserte selskapet Vindr A/S sto bak planene.) Fra fjelltoppen ville de rage 4-6 ganger høyere enn Risørflekken, (270m), og flatsprenging og anleggsvei ville, om utbyggingen ble realisert, rasert og forringet store naturområder i et av Sørlandets vakreste og mest karakteristeriske kystlandskap Gjernes/Portør. Det ville kræsja mot begge kommunenes vedtatte naturplaner. Vindkraftanleggene ble heldigvis stoppa. Men så langt har det altså kommet! Liknende opplevelser har folk også i andre Sørlandskommuner.

Neste gang kan det altså være vårt eget kraftselskap Å Energi A/S som står på døra et sted i vår eller andres kommune med power-point, milliarder i baklomma, master i retorikk og lobby-erfaring. Da kan kommunen si nei, men vetoretten er skjør, og presset for å få konsesjon vil garantert bli stort. Med et nytt vindturbin-ja fra eierkommunene til Å Energi A/S denne våren, har vindkraftanleggene rykket en posisjon fram i kampen om sørlandsnaturen. Håpet er at grunneiere og kommuner, folk flest og miljøbevegelsen sier stopp ved neste korsvei.