Herold

Det er ingen grunn til å frykt fred i Ukraina. Norge støtter ikke arbeidet for fred. De store taperne ved ei fredsløsning er regjeringene i Norge og resten av Vest-Europa.

Dette er budskapet fra Nils Aarsæther og Åshild Fause i et innlegg på Nordnorsk Debatt den 1. desember. Et innlegg hvor de uten forbehold omfavner Donald Trumps «plan for fred mellom Ukraina og Russland».

Frykten for fred

Det er ikke første gangen Aarsæther og Fause ivrer for fred på Putins premisser. I deres verden er det ikke Putin som står i vegen for fred. Det er landa som forsyner Ukraina med våpen som er problemet.

For Aarsæther og Fause er det tilsynelatende ikke noe stort offer å hive 20 % av Ukrainas areal i hundkjeften til Putin. For som de skreiv i et innlegg på Nordnorsk Debatt den 30. september: «Men folk flest bryr seg vel sånn passe om kven som skal styre fylka i Donbass-regionen.»

ODDMUND ENOKSEN bio

Ville Aarsæther og Fause ha vurdert det på samme måten om Putin hadde okkupert i underkant av 20 % av Norges areal? Eller fire-fem av landets fylker? Ville de syntes det hadde vært OK om resten av landa i Vest-Europa bare hadde trukket på skuldrene og brydd seg «sånn passe» om hvorvidt befolkninga i disse områdene hadde blitt undergitt Putins diktaturstyre eller det norske demokratiet?

Aarsæther og Fause veit å fortelle at «fortellinga om at Russland står klar til å erobre europeiske Nato-land er grunnfalsk». Den militære opprustninga i Europa er etter deres meining unødvendig. Russland representerer ingen trussel.

I forkant av Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var det ikke mange i Vesten som trudde at Putin ville finne på å invadere. Men han gjorde det. Det er rimelig naivt å ikke forberede seg på at Putin kan være sulten på meir når krigen i Ukraina måtte være over. Men for Putins pudler i Vesten er det visst en formastelig tanke.

Ukraina har aldri vært noen militær trussel mot Russland. Like fullt presterer Aarsæther og Fause å skrive at en fredsløsning må inneholde en sikkerhetsgaranti for Russland. Igjen er det Putins narrativ som de legger til grunn.

Aarsæther og Fause evner heller ikke å sjå forskjell på angriper og offer. For de uttrykker samme bekymring for at det dør russiske soldater i angrepskrigen som at ukrainske soldater dør i forsvaret mot angriperen. Og i deres øyne er det også bekymringsfylt at krigen og de vestlige sanksjonene belaster den russiske økonomien og dermed velferden til den russiske befolkninga.

Påstanden om at Norge ikke støtter arbeidet for fred og vil være blant de store taperne ved ei fredsløsning, forteller meg at Aarsæther og Fause er blenda av fortellinga om at Ukraina-krigen egentlig er vestens skyld og at vi kan stole på at Putin vil bli snill gutt om vi bare gir han det han krever. Det er denne fortellinga som er sjølve varemerket for Putins pudler, også dem med tilhold i Tromsø.

Vi skal prise oss lykkelig for at det ikke er folk med slike forestillinger som styrer vår utenrikspolitikk.