Herold

Plassering av biogass ble i sluttfasen den trolig mest betente politiske sak på Haugalandet så langt i 2026. 1.000 av 1.400 innbyggere i nærområdet ville kreve annen plassering etter underskriftskampanje, men alle hilste biogassanlegg i Vindafjord velkommen som en vinn-vinn sak.

Det er absolutt et tankekors at Norges fjerde største landbrukskommune som er kjent for solid landbruk i alle ni bygdene med unntak av senteret Ølen velger å kun finne en plassering som er det minst gunstige plasseringsalternativ sett med innbyggernes øyne.

Hvordan startet dette for ølensbuen?

For å prøve å forstå saken så må man nok lese alle kapitlene i boka om biogass i Vindafjord. I forsøket på økt innsikt valgte jeg å først høre på fortellingen til ølensbuen som fortalte meg sin egen opplevelse av biogass tilbake til 2019:

Lokale innbyggere ble i 2019 første gang fortalt om planene på Nerheim. De fikk vite av kommunen at det ville foregå en aktiv utvikling på Nerheim av en aktør. Aktøren var Biovind. Stort mer fikk ikke Ølensbuen vite og kanskje hadde heller ikke Vindafjord så mye mer å dele i 2019.

Kommunen delte med folket i Ølen følgende ambisjon:

Nerheim næringsutvikling lages for lettere industri og handel og Ølensbuen slo seg til ro med det. Bråket startet først etter at Statsforvalteren i 2024 kom med kritiske kommentarer til reguleringsplanen. Statsforvalteren fant ut at Nerheim næringsutvikling passet dårlig med Vindafjord kommune sin beskrivelse. Norges største biogassanlegg stemmer ikke med lettere industri mente Statsforvalteren.

Både folket og Vindafjord kommune våknet, men på ulik måte. Ølensbuen våknet med undring og håp om at Statsforvalteren ville stoppe planen om biogass på Nerheim og det som også vekket ølensbuen var biogass-katastrofen på Stord.

Vekkelsen blant politikerne var blant de enkle. La oss reformulere planen fra lett industri og handel til industri og handel og la oss for å være sikre skrive industri som inkluderer biogass. Krystallklart i reformuleringen til Statsforvalteren.

Hvorfor snudde ikke politikerne etter reaksjon fra innbyggerne og Statsforvalteren? Svaret på det høyst kontroversielle spørsmål finnes trolig i biogass-saken sin status på det tidspunktet.

Aktøren kalt Biovind hadde da reguleringsplanen ble sendt til Statsforvalteren brukt flere millioner i utviklingskostnader. Enova hadde bevilget 45 millioner til biogass og det var bevilget et ukjent millionbeløp fra EØS fondet til grønne tiltak.

Var biogass saken med plassering i Ølen kommet så langt at nå var det ingen vei tilbake?

Det ville bety at all diskusjon om plassering mellom innbyggerne og politikerne frem til endelig vedtak i kommunestyret 14 april må ha vært en skinndebatt?

Hva kan politikerne og innbyggerne lære av biogass saken

En god og trygg politisk behandling starter alltid med noen grunnleggende spørsmål. I biogass saken er følgende to innledende spørsmål helt nødvendig, ikke minst for å ivareta innbyggernes interesser best mulig.

1. Hvorfor skal Vindafjord ha Norges største biogassanlegg og hva betyr det for kommunen

Svar: Det er det mest opplagte anlegg å si ja til i landets fjerde største landbrukskommune. Det vil bidra svært gunstig i det grønne skifte, det løser langt på vei klimakrav til bøndene og tilfører kommunen arbeidsplasser.

1. Hvilken av de ni bygdene skal huse biogass anlegget?

Svar: Blant de ni bygdene er trolig Ølen som er det regionale sentrum innerst på Haugalandet blant de som er minst tilpasset å huse Norges største biogassanlegg.

Når en kommune unnlater å starte med å stille de grunnleggende spørsmål så kan politikerne male seg selv inn i et hjørne der debatten mellom politikerne og innbyggerne blir meningsløs.

Er det læring i denne saken som kan overføres til de pågående vindkraft sakene

Biogass og Vindkraft har allerede flere likhetstrekk. Politikerne har av prinsipp sagt ja til planinitiativ for vindkraft. To vindkraftparker skal til høsten eller tidlig neste vår levere planprogram med planutredning.

Politikerne stoler på egen bruk av vetoretten som ble gitt kommunene tre steder i prosessen i vindkraftsaker fra juni 2023.

Politikerne har allerede hoppet over den første vetoretten før planoppstart. Det gjenstår vetorett etter planprogrammet med utredning. Og til slutt vetoretten etter konsekvensutredning før endelig områderegulering med konsesjonsbehandling sammen med NVE.

Kan Vindafjord kommunestyre nok en gang komme i en situasjon der saken er sluppet for langt og det blir krevende å si nei som seriøs saksbehandler?

Det er kun tiden som kan gi svar på dette.