Herold

Inger Sande Brøvig frykter folk i hagen på Bygdøy. Nå har hun gått rettens vei for å beholde gjerdet i strandsonen.

Kort fortalt

Inger Sande Brøvig kjemper for å beholde gjerdene på sin eiendom på Bygdøy.

Oslo kommune krever fjerning av gjerdene, da de mener de begrenser allmenn ferdsel i strandsonen.

Brøvig har tatt saken til retten, og argumenterer for at stranden er innmark, ikke utmark.

Staten mener gjerdene må fjernes, da de er oppført i utmark, hvor stengsler ikke er tillatt.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

I flere år har Inger Sande Brøvig (80) kjempet for å få beholde gjerdene på hver side av eiendommen sin på Bygdøy i Oslo.

Gjerdene til Brøvig skiller blant annet hennes eiendom fra giganteiendommen til nabo Øystein Stray Spetalen, men kommunen mener at gjerdene må fjernes.

De har sett seg lei på det de anser som privatiserende tiltak i strandsonen, noe som etter deres syn begrenser folks rett til å ferdes der.

Pålegg om å fjerne gjerde

Oslo kommune har gitt Brøvig pålegg om å fjerne deler av gjerdene, og Brøvig tok saken til Statsforvalteren.

Der fikk hun for snaut ett år siden avslag. Dermed har Brøvig gått til sak mot Klima- og miljødepartementet.

Tirsdag møttes de i Oslo tingrett.

Striden går helt konkret på om stranden tilknyttet eiendommen kan defineres som utmark, som er åpen for allmenn ferdsel, eller innmark.

Dersom gjerdene står i det loven omtaler som utmark, er de i utgangspunktet ulovlige og må fjernes. Hvorvidt et område skal anses som utmark, avhenger blant annet av om allmennhetens ferdsel vil gå over eierens hustomt og om den vil være til utilbørlig fortrengsel for eieren.

Brøvig har et båthus og et badehus nede ved stranden på eiendommen, som er lovlig oppført.

«De som vil gå langs sjøen vil gå helt inntil båthuset og under terrassen til badehuset», skrev Brøvigs advokat Yngve von Ahnen i sitt sluttinnlegg.

- Da må de gå over beina mine. Det er ikke veldig mye strand, sier Brøvig i retten om hvordan det vil være om folk skal gå på stranden når hun er ved sjøen.

Skal anlegges kyststi

I sluttinnlegget argumenterer von Ahnen også for at stranden tilknyttet eiendommen er innmark, og at det dermed ikke er noen allmenn ferdselsrett der.

Dermed, mener von Ahnen, er det ingen hjemmel for å kreve fjerning av stengslene.

I Oslo tingrett trekker også von Ahnen fram høyvannsproblematikk han mener er svært relevant.

Når det er høyvann vil nemlig folk som går i strandsonen, bli tvunget opp på Brøvigs eiendom, framholder advokaten.

Det jobbes også med å anlegge en kyststi langs hele Bygdøy. Denne kyststien vil gå forbi Brøvigs eiendom, og vil etter von Ahnens syn føre til økt trafikk forbi eiendommen.

- Ved høyvann så vil de som går kyststien fire ganger i døgnet møte høyvann ved Brøvigs eiendom. Da kommer man ikke forbi på stranden. Vi tror det er betydelig fare for at folk går opp på eiendommen, sier von Ahnen.

- Vil folk være hensynsfulle? Nei. Veldig mange kommer til å tro at bare man går opp litt på eiendommen, så kan man gå ned på stranda igjen. Men man kommer ikke ned igjen, man kommer opp til hovedhuset.

- Må gå inntil huset

Også Brøvig mener dette er den logiske konsekvensen om folk møter høyvann ved hennes båthus.

- Da vil det skje at man vil søke å komme seg videre. Man ser hvor man skal. Da vil man søke opp i hagen. Det er logisk, sier Brøvig.

- Da må de gå helt inntil huset og over gårdsplassen og ut porten.

Hverken Brøvig eller von Ahnen ønsker å kommentere saken utover det de sier i retten.

Staten ser uansett helt annerledes på det enn de to.

Den mener gjerdene må fjernes fordi de er oppført i det man kaller utmark. Der har man ikke lov til å sette opp stengsler, sier Oskar Vegheim hos Regjeringsadvokaten.

- I denne konkrete saken er gjerdene oppført helt i ytterkanten av eiendomsgrensen, og de går delvis ned i sjøen. Etter statens syn er det klart at gjerdene står i det som loven omtaler som utmark , sier Vegheim.

Avviser utfordringer med høyvann

Brøvig får heller ikke staten med på at høyvannsproblematikken gjør at hun kan sette opp gjerde, fordi høyvann kan gjøre at folk går opp i hagen og nær huset.

Vegheim påpeker at dersom det er høyvann, og det dekker stranden, så får man jo ikke gått der.

- Staten har vanskelig for å se hvordan et område som tidvis er dekket av vann, kan anses å være hustomt, og hvordan det skal være utilbørlig for eieren at personer eventuelt vil gå der de gangene det er lavvan, sier Vegheim.

- Deres motpart sier at dette vil tvinge folk opp på eiendommen til Brøvig, men dere mener man faktisk må legge til grunn at folk følger loven og er hensynsfulle?

- Utgangspunktet er at retten skal legge til grunn at folk oppfører seg skikkelig og opptrer varsomt og hensynsfullt, sier Vegheim.

- Kan oppfattes som ulempe

Han påpeker at man ikke kan gå inn i de private sonene rundt et hus.

- I den grad folk ikke oppfører seg skikkelig og bryter reglene i friluftsloven, er det for eksempel adgang til å sette opp et skilt. Man har altså noen virkemidler som kan bøte på de eventuelle ulempene. Staten har ingen grunn til å tro at det vil være et reelt problem med ferdsel for denne eiendommen, sier Vegheim.

Han påpeker også at om man har en flott strandeiendom, for eksempel i Oslo, så må man faktisk regne med å få allmenheten tett innpå seg.

- Det er klart at det kan oppfattes, eller framstå å være, en ulempe at det kommer tilfeldige folk og passerer eiendommen din, men loven bygger på et synspunkt om at det ikke er tilstrekkelig for at man kan sette opp et gjerde, sier Vegheim.

Inger Sande Brøvig er enken etter skipsrederen Tharald Brøvig Jr.. Han gikk bort i 2017. Brøvig selv eide og drev FjordBoats ved årtusenskiftet.

Eiendommen på Bygdøy har Brøvig eid siden starten av 90-tallet.