Herold

Om drøyt halvannet døgn går Iran og USAs våpenhvile ut. Ekspert mener det er 50/50 om krigen gjenopptas.

- Begge parter ønsker en avslutning på krigen.

Det sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til Dagbladet.

Natt til torsdag, norsk tid, er tidspunktet president Donald Trump nå har bestemt seg for at våpenhvilen mellom Iran og USA utløper.

Det gir partene omkring halvannet døgn før de må komme til en ny enighet.

Til Bloomberg uttalte Trump nylig at det er høyst usannsynlig at han vil utvide fristen. I et intervju med CNBC tirsdag ettermiddag sa presidenten at han ikke vil forlenge våpenhvilen, og la til at USA «er klare til å slå til militært». Samtidig anses det ikke som realistisk at USA og Iran vil komme til en omfattende enighet før fristen utløper.

- 50/50

USAs visepresident JD Vance forventes å ankomme Pakistans hovedstad Islamabad for nye forhandlinger onsdag. Det skjer etter at Det hvite hus tilbragte hele mandag i uvitenhet rundt om det iranske regimet overhodet ville sende noen til en ny runde med forhandlinger, skriver Axios.

Fortsatt har ikke Iran offisielt bekreftet at de vil sende en delegasjon, men det er likevel en økende forventning om at det vil skje, skriver flere internasjonale medier.

Tuastad understreker at alt kan strande ved at Iran ikke deltar. Likevel mener han en forlengelse av våpenhvilen, hvor man får tid til å diskutere en permanent avtale, er der mest sannsynlige scenariet ut fra partenes interesse.

Også Axios mener håpet er at de to kan komme til å enes om å utvide våpenhvilen, dersom det er tegn til progresjon i samtalene.

USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, mente også en politisk løsning på situasjonen virket mest sannsynlig. Men det var inntil sist helg, understreker han.

- Nå tror jeg det er tilbake til 50-50 når det gjelder sjansen for at krigen starter opp igjen, sier Mjelde til Dagladet.

Han mener et hovedproblem er Trumps utspillsdiplomati for åpent kamera.

- Det gjør det umulig å bygge tillit mellom partene, og skader forhandlingene.

Mjelde understreker at det er godt mulig at Trump forlenger våpenhvilen, dersom partene er nære nok. Han mener presset på Trump er størst, gitt tidsfristen på våpenhvilen han selv har satt. Om krigen starter opp igjen vil vi få svar på innen to-tre dager, tror Mjelde.

- Trump er også opptatt av å unngå TACO-stempelet, og det øker presset på han ytterligere.

Nye styrker på vei

I disse dager sendes tusenvis av nye soldater til Midtøsten i et forsøk på å presse Iran til å gå med på en avtale, melder Washingon Post.

Styrkene som er på vei inn i regionen inkluderer rundt 6 000 soldater på hangarskipet USS George H.W. Bush. I tillegg eskorteres hangarskipet av flere krigsskip, opplyser anonyme nåværende og tidligere tjenestemenn til avisa. Omtrent 4 200 andre, tilknyttet Boxer Amphibious Ready Group og dens tilhørende marinestyrke, forventes å ankomme mot slutten av måneden.

Styrkene vil slutte seg til de anslagsvis 50 000 soldatene som Pentagon har sagt er involvert globalt i operasjoner rettet mot Iran.

Også Tuastad trekker fram Trump-administrasjonens forhandlingsstrategi med et militarisert diplomati som et problem, og mener det er underlig at man ikke har endret stil.

- Dette er i strid med hvordan man driver fredsforhanlinger. Da demper man retorikken og forsøker med tillitt. Den amerikanske måten handler nå om å vise muskler og omtrent forhandle med en pistol mot hodet til motparten.

Mens mange vil si at en strategi med å utøve maksimalt press fungerer, peker det aller meste i motsatt retning i tilfellet Iran.

- Presset fungerer ikke. Regimet i Iran har tross alt vist vilje til å massakrere egen befolkning for å overleve. Tvert i mot ser dette presset ut til å styrke hardlinerne på iransk side, sier Tuastad.

Kampen om narrativet

Skulle partene etter hvert komme til en enighet, er de begge avhengig av å kunne selge avtalen inn som en seier. Tuastad mener Iran aldri kan gå med på å ikke skulle ha våpen som kan nå Israel.

- For Irans del så må de kunne gjenopprette terrorbalansen ved å kunne gjengjelde angrep.

Hva gjelder USA, må de få til en avtale som var bedre enn atomavtalen fra 2015. Her var en kraftig begrensning på Irans uran-anrikning satt til 15 år, noe Trump har påpekt ikke stoppet Irans ambisjoner om atomvåpen på lang sikt. En slik avtale kan eksempelvis bli utvidet med noen år, mener Tuastad.

Mjelde understreker at det tok Obama-administrasjonen over to år å framforhandle atomavtalen med Iran i 2015. Det beste USA kan håpe på nå, er derfor enighet om noen overordnede punkter som det som må arbeides videre med senere.

- Gjenåpningen av Hormuz-stredet er et absolutt minimum. I tillegg vil USA vise til at de har nedgradert Iran militært, men det er jo militære målsetninger og ikke et politisk resultat