Herold

Aldri før har nordmenn brukt en lavere andel av inntekten på dagligvarer. Og vi bruker mindre enn våre naboland.

Kort fortalt

Virke har levert en rapport til næringsministeren som sammenligner dagligvaremarkedene i Norden.

Rapporten viser at nordmenn bruker minst andel av inntekten på dagligvarer sammenlignet med andre nordiske land.

Høy inntekt og særnorsk politikk påvirker matprisene, men importvern og leverandørkonsentrasjon er også viktige faktorer.

Det er bekymring for at svak konkurranse kan føre til høyere priser og redusert kjøpekraft i fremtiden.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Virke har overlevert en sammenlignende analyse av dagligvaremarkedene i Norden til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Rapporten, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA), viser at det norske dagligvaremarkedet er svært likt markedene i resten av Norden - men med noen viktige unntak.

Norge bruker minst på mat

Et av rapportens mest framtredende funn er at Norge skiller seg positivt ut ved at vi bruker den laveste andelen av disponibel inntekt på dagligvarer, sammenlignet med de andre nordiske landene.

Tall DinSide har innhentet fra SSB understreker denne utviklingen: I 1970 brukte nordmenn 23,8 prosent av husholdningenes konsum på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. I 2025 er andelen sunket til bare 9,4 prosent.

- Det er gledelig å se at norske forbrukere bruker den laveste andelen av lommeboka på dagligvarer, sier administrerende direktør Bernt G. Apeland i Virke.

Høy inntekt lav andel

Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvarer i Virke, erkjenner at mange forbrukere opplever at matprisene er høye og har økt mye de siste åra.

- Det er riktig at mat har blitt dyrere de siste årene, mest drevet av internasjonale forhold, men sammenlignet med andre land kommer nordmenn godt ut fordi vi har høyere inntekt, sier Whist til DinSide.

Han mener det er viktig å gjøre faktiske analyser, framfor å anta at forklaringen på prisvekst er manglende konkurranse mellom butikkjedene.

- Den ferske rapporten viser at det er i andre deler av verdikjeden at Norge skiller seg ut, sier Whist.

Dyrt med importvern

I rapporten kommer det fram at Norge skiller seg tydelig ut med høy konsentrasjon i leverandørleddet. Omtrent halvparten av nordmenns matutgifter går til produkter som er skjermet mot import, som melk, ost, kjøtt, kjøttpålegg og brød.

- Det er bred politisk oppslutning om å beskytte norsk landbruk, men det er viktig å merke seg at dette også er med på å påvirke konkurransen i leverandørleddet og dermed matprisene. Markedskonsentrasjonen er høy i de fleste kategorier, også i kategorier uten importvern. Dette skyldes en særnorsk politikk, langt mer enn i dagligvarebransjen, sier Whist.

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰

Whist avviser at «dyrtiden»-narrativet rundt matvarer i Norge er misvisende, men mener det er viktig å se det i en internasjonal sammenheng.

- Dyrere mat er en internasjonal trend som begynte under koronapandemien, og senere har Russlands invasjon av Ukraina, energi- og gjødselpriser og flere andre faktorer spilt inn. Det som blir misvisende, er å peke på Norge som et land der situasjonen skiller seg i vesentlig grad fra de andre nordiske landene. Norge kommer godt ut i Norden, fastslår han.

- Norge er et dyrt matland

Frps nestleder Hans Andreas Limi er ikke enig i at tallene forteller hele historien.

- Norge er et dyrt matland målt i faktiske priser. At nordmenn bruker en lavere andel av inntekten på mat enn i andre nordiske land, skyldes først og fremst et høyt inntektsnivå - ikke lave priser. For folk flest er det prisene i butikk som avgjør, og de er gjennomgående høyere i Norge enn i våre naboland, sier Limi til DinSide.

Han peker på at Sverige blant annet har lavere avgifter på mat og mindre omfattende tollvern på en rekke varer.

- Dette gir større konkurranse, lavere kostnader i verdikjeden og dermed lavere priser for forbrukerne.

På spørsmål om Frp er villige til å utfordre importvernet dersom målet er lavere matpriser, svarer Limi:

- Vi er åpne for å se på hvordan importvernet påvirker konkurransen og prisene. Samtidig må eventuelle endringer vurderes opp mot hensynet til norsk matproduksjon.

Svak konkurranse

Tobias Hangaard Linge, medlem av Stortingets næringskomité for Arbeiderpartiet, stiller spørsmål ved rapporten fra Virke.

- Det er riktig at de nordiske dagligvaremarkedene ligner hverandre, men at de ligner betyr ikke at det ikke er et problem. At konkurransesituasjonen også er krevende i andre land, gjør det ikke til et mindre problem, sier Linge til DinSide.

Han understreker at tre dagligvarekjeder kontrollerer over 90 prosent av det norske markedet.

- Det gjør at konkurransen ikke er så effektiv, og fører i siste instans til at vi som kunder får et dårligere tilbud og høyere priser enn vi ville hatt med optimal konkurranse, sier Linge.

Frykter kjøpekraften spises opp

Selv om nordmenn i dag bruker en lavere andel av inntekten på mat enn noensinne, advarer Linge mot at dette fortrinnet kan forsvinne.

- Heldigvis har vi hatt kjøpekraftsvekst generelt i samfunnet, men vi ser at konkurransesituasjonen ikke blir bedre. Over tid kan den høye prisveksten på mat og i butikk overgå reallønningene, og det fortrinnet vi har - at vi bruker en lavere andel av inntekten på mat - kan bli spist opp. Det er en situasjon vi ikke vil havne i, der kjøpekraften blir svakere i åra framover, sier Linge.

Ap-politikeren er imot å kutte matmomsen, slik Frp foreslår. Han peker på at vi ikke vet om det har varig effekt, at merverdiavgiften er en viktig inntektskilde for velferden, og at det ikke tar tak i det grunnleggende problemet med for dårlig konkurranse.

- Da vil prisene bare fortsette å øke igjen, og vi kan ende opp i samme situasjon om fem til ti år. Derfor er vi mer opptatt av å ta tak i kilden til problemet - nemlig at konkurransen må bli bedre, sier Linge.