Herold

Lillehammer Kunstmuseum har planer om å bygge en kunsthall til kr 400 mill. kr hvor Lillehammer kommune skal finansiere minst 100 mill. kr. Dette må finansieres med låneopptak som betyr renter og avdrag i mange år framover og vil gå utover andre velferdsoppgaver. I tillegg kommer driften av kunsthallen med inntekter og kostnader hvor kostnadene for kulturprosjekter erfaringsmessig blir størst. Forkjempere for kunsthallen har stor tro på at hallen vil skape betydelige økonomiske ringvirkninger og sysselsetting for Lillehammer. Flere har i leserinnlegg bygd på og vist til en ringvirkningsanalyse av kunsthallen gjort av Osloeconomics.

Ringvirkningsanalysen av kunsthallen holder etter min vurdering faglig sett ikke mål. Det er brukt data og forutsetninger som er som ikke dokumentert og som ikke er logiske og flere beregninger og sammenhenger er ikke forklart eller vist. Nedenfor kommer jeg inn på disse svakhetene.

I en ringvirkningsanalyse er det nye friske penger som kommer til en region hvor årsaken kan være et arrangement eller en investering som en kunsthall. De nye friske pengene kommer fra personer som kommer utenfra regionen eller at disse tilreisende indirekte er årsak til nye friske penger. Det kan og så være statlige tilskudd. De tilreisende må ha som hovedformål å besøke kunsthallen eller et spesifikt arrangement. Det er ikke tilstrekkelig at hovedgrunnen til besøket regionen er annen begivenhet som f.eks. litteraturfestivalen eller besøk hos slekt og venner. Dette er også presisert i rapporten. I slike analyser har vi på tidligere HINN brukt Lillehammer, Øyer og Gausdal som hjemregion noe jeg har lagt til grunn her.

I ringvirkningsanalyser er inntektsvirkningene delt inn i fire. De direkte inntektene som består av: 1. Kjerneeffekter som er billettinntekter, tilskudd utenfra regionen og kafésalg og andre varer solgt fra kunsthallen.

1. Overrislingsvirkninger som kommer fra tilreisende hvis hovedformål med Lillehammerbesøket er å besøke kunsthallen. Overrislingsvirkninger er overnatting, mat, drikke, dagligvarer og andre handelsvarer og er vanligvis den største effekten i slike analyser.

2. De indirekte virkningene består av leverandørvirkninger som består av inntekt til lokale bedrifter som leverer tjenester som regnskap/revisjon, IT tjenester, håndverkstjenester til kunsthallen og konsumgenererte virkninger som primært er ansatte i kunsthallen som bor i regionen og del av deres lønn som brukes lokalt og deres kommuneskatt.

Jeg kommer nedenfor inn på noen av svakhetene i rapporten:

1. De viser til og bruker relative besøksøkninger ved nyinvesteringer ved Kistefoss Jevnaker, Kunstsiloen i Kristiansand og fra Amos Rex i Helsinki som grunnlag for besøksøkninger ved Lillehammer Kunstmuseum pga. kunsthallen. Problemet er at det er svært vanskelig å overføre resultater til Lillehammer fra disse museene ut fra størrelse på sted og nærområdet. Lillehammer Kunstmuseum har 30 000 besøkende i dag og i rapporten multipliseres dette med 3 og de får da 90 000 besøkende og de forutsetter at halvparten av denne økningen kommer fra tilreisende personer som har kunsthallen som hovedformål med sitt besøk. En svakhet med en slik framgangsmåte er at av dagens besøkstall på 30 000 sannsynligvis en betydelig prosent bosatt i Lillehammer eller de besøker Kunstmuseet fordi de er på Lillehammer i en annen sammenheng f.eks. på Litteraturfestivalen eller på hytteferie eller besøker slekt og venner. Forutsetter vi at kun halvparten, 15 000 av dagens besøkstall er tilreisende hvor hovedårsaken til besøket er å besøke kunstmuseet får vi en økning på 400 % eller 45 000 personer ved å bruke 60 000 som er mye og optimistisk.

Jeg viser lenger bak i innlegget økonomiske virkninger av økninger på både 15 000 og 30 000 tilreisende. Det er stor usikkerhet ved framtidig besøkstall og en økning på 30 000 tilreisende veldig optimistisk anslag som ikke bør brukes alene i slike analyser.

1. De legger til grunn at besøkende til Lillehammer bruker kr 1 233 per døgn og oppholder seg her i to døgn og henviser til Rada Reiseliv (2025) og dokumentstudier. Har lett etter dokumentasjon på dette, men kan ikke finne noe utover rapporten fra Rada Reiseliv hvor oppholdstiden for alle tilreisende til Lillehammer som bor kommersielt er 1,7 døgn i 2024.

Det som ikke er tatt med i beregningene til Osloeconomics er at en betydelig prosent av de tilreisende til Lillehammer er dagsturister eller gjennomreisende og andel registreres ikke utenom i egne gjesteundersøkelser. Samtidig må vi anta at en del besøkende bor hos slekt og venner og bor i hytte i Lillehammer, Gausdal eller Øyer. Selv om disse er tilreisende skal de kun tas med hvis hensikten med besøket er å besøke kunsthallen noe det som hovedregel ikke er.

Dette er stor svakhet ved rapporten som påvirker beregnet økonoms virkning betydelig.

Forutsetter vi at de som overnatter kommersielt utgjør 50 % og de andre gruppene utgjør 50 % og oppholder seg her 0,2 døgn vil vi få en oppholdstid på ca. 1 døgn.

Forutsetter vi at de som ikke overnatter kommersielt har et forbruk på kr 500 uten mva. og de som overnatter kommersielt bruker kr 2 100 for 1,7 døgn får vi et gjennomsnittsforbruk på kr 1 300. Dette gir med 30 000 nye besøkende som jeg personlig synes er veldig høyt en overrislingseffekt på 39 mill.kr og med 15 000 ekstra besøkende 19,5 mill. kr i effekt. I konsulentrapporten opererer de med 74 mill. kr i overrislingseffekt.

1. På side 18 oppgir de en lokal verdiskapning virkning på 50 mill. kr hvorav 37,7 mill. kr er direkte og 12,3 mill. kr er indirekte beregnet med en ringvirkningsmodell. Det finnes ingen kobling mellom den direkte inntektsvirkningen på 74 mill. kr og lokal verdiskapning på 50 mill. kr. De oppgir at av den direkte verdiskapningen er 37,7 mill. kr hvorav 20,7 mill. kr er detaljhandel og 17 mill. kr er overnattings- og serveringsvirksomhet. Med en direkte inntektsvirkning på 74 mill. kr gir dette verdiskapningsandel på ca. 50 % av overrislingsvirkningen som altfor høyt i forhold til andre undersøkelser jeg har vært med på. Jeg bruker et veid fra snitt for disse næringene fra statistikker fra SSB som gir 27 % verdiskapningsandel og bruker den på kunsthallen. Brukt på mine justerte tall for direkte inntektsvirkning under punkt 2 foran på kr 39 mill. kr som et optimistisk anslag og 19, 5 mill.kr. som et realistisk anslag får vi en verdiskapning på henholdsvis 10,5 mill. kr og 5,3 mill. kr.

Indirekte verdiskapning oppgis på side 18 til 12,3 mill. kr uten noen dokumentasjon og sammenheng med inntektsvirkningene. De viser kun til ringvirkningsmodellen uten å vise omsetning i noen av leverandørnæringene og oppgir eiendomsvirksomhet som klart størst næring her. De opplistede næringene vil neppe skape mye ekstra sysselsetting selv om omsetningen vil være betydelig høyere. Som veldig mye annet i rapporten er det ikke usannsynlig at dette tallet også er altfor høyt, men det er umulig å etterprøve.

Et viktig forhold som ikke framgår klart er om den brukte ringvirkningsmodellen har tatt hensyn til er at en del av verdiskapningen som rentekostnader til banker, overskudd til bedriftseier utenfor Lillehammer og statlige skatter/avgifter går ut av regionen. Dette vil i tilfelle gjøre den lokale verdiskapningen brukt i rapporten betydelig lavere og tilsvarende antall årsverk lavere.

Behandling og presentasjon av verdiskapning er vesentlig svakhet i rapporten med flere ubesvarte spørsmål.

1. På side 19 estimerer de at kr kunsthallen gir Lillehammer 56 nye årsverk og at et årsverk utgjør ca. 900 000 kr. Det som er vanlig i slike analyser er å bruke sammenhengen mellom omsetning og sysselsetting hvor SSB har statistikker som kan brukes. Det er mulig at de i denne rapporten har brukt og sett på sammenhengen mellom verdiskapning og sysselsetting som er uvanlig, men det går ikke klart fram. En så lav omsetning som kr 900 000 per årsverk er langt fra dagens virkelighet for de fleste næringer. I detaljhandel ligger omsetningen per årsverk på mellom 2 og 7 millioner kroner avhengig av bransje. Innen overnatting og servering er omsetning per årsverk ca. 1 mill. kr. Dette ifølge strukturstatistikk og andre statistikker fra SSB. Dette er en vesentlig mangel og svakhet ved rapporten. Legger vi til grunn en omsetning 4 mill. kr per årsverk innen detaljhandel og en omsetning på 1 mill. kr innen overnatting og servering gir dette en omsetning på 3,4 mill. kr per årsverk med fordelingen i rapporten ovenfor. Med en overrislingseffekt på henholdsvis 39 mill. kr og 19,5 mill. kr gir det 11,4 årsverk og 5,7 årsverk.

Jeg ønsker ikke å være pessimist, men realistisk og nøktern. Realistisk sett mener jeg virkningen i antall årsverk for Lillehammer vil bli: kjerneeffekter 1–2 årsverk, overrislingseffekt 5 -7 årsverk og indirekte effekter som er overfladisk behandlet og derfor veldig usikker 2 -5 årsverk. Dette gir til sammen en effekt på 9–14 årsverk. Hvorfor de trekker inn verdiskapning i rapporten er også unødvendig og gjør det hele mye verre og følge og etterprøve for en leser og gir ikke noe ekstra. De fire inntektsvirkningene omgjort til årsverk ville ha gjort rapporten mye enklere å lese.

Samtidig må vi huske på at kunsthallen sannsynligvis vil gå med underskudd i årene framover. Hallen vil være avhengig av tilskudd som ikke avklart. Samtidig må kommunen betale renter og avdrag på et lå på 100 millioner kroner. Konsekvensen blir mindre penger til skole, eldreomsorg og annet. Er ringvirkningene beregnet ovenfor samt en god opplevelse for de som besøker hallen verdt dette? Et spørsmål som må stilles og mitt svar er et klart NEI!

Samtidig er jeg den første til å erkjenne at det er stor usikkerhet med å estimere omsetnings- og sysselsettingseffekter av kunsthallen. Første bud er å være realistisk og oppgi forutsetninger og vise sine beregninger og det er ikke gjort i rapporten som mange har lagt til grunn for sitt syn.

Terje Onhus