Hult å signere kontrakter om å være «dopfri» hvis man later som om alkoholen er trygg
Plus
Alle er mot dop, men nesten ingen tør å snakke ærlig om alkohol.
Jeg reagerer ikke på at russen vil ha en trygg russetid. Det skulle bare mangle. Det jeg reagerer på er hvor stolt man er av å skrive under en «dopfri» kontrakt, samtidig som nesten ingen tør å snakke ærlig om alkoholen.
For det er jo der den store selvmotsigelsen ligger.
Her er noen av årets russ – og de som velger å droppe hele feiringen
Vi har et samfunn som advarer høyt mot dop, men som behandler alkohol som om det nesten er en naturlov. Samtidig vet vi at det er alkohol som står bak enorme mengder vold, ulykker, utroskap, familiekonflikter, omsorgssvikt, sykdom og ødelagte liv. Den rammer ikke bare den som drikker, men kjærester, venner, barn, foreldre og folk rundt.
Likevel blir språket alltid skjevt. Når man sier «rus», mener man ofte dop. Når man snakker om alkohol, blir det plutselig «fest», «feilvurderinger» eller «dumme ting i fylla».
Det er nettopp dette som skurrer i slike oppslag. Man lager et tydelig moralsk skille mellom ulovlig rus og lovlig rus, som om det ene er mørkt og farlig, mens det andre bare er litt uheldig. Men ser vi på skadene totalt, er alkohol antakelig det rusmiddelet som ødelegger mest.
Da blir det litt hult å stå og signere kontrakter om å være «dopfri», hvis man samtidig later som om alkoholen er den trygge og akseptable delen av russetida.
Skal man først snakke alvorlig om trygghet, rus og ansvar, må man tørre å være ærlig om hele bildet.
Ikke bare den delen som er lettest å ta moralsk avstand fra.