Herold

Trøndelag har i dag en av Europas høyeste strømpriser. Det er vanskelig å forstå når vi ser hvor mye som er utbygget i landsdelen vår med kraftverk, damanlegg og vindturbiner.

Jeg var nylig i Åfjord og ute på Stokkøya for å oppleve kysten, men det som fanget blikket mitt var vindmøller på nesten hver eneste fjelltopp. De ble bygget for å sikre oss i Trøndelag med nok strøm, og for å holde prisene nede ble det fortalt. Vi ble også fortalt at denne utbyggingen var nødvendig for å unngå underskudd i kraftleveransen, og at Trøndelag fortsatt skulle være en av landets rimeligste strømsoner. Slik gikk det altså ikke til som vi alle har fått erfart på lommeboka.

Fosen-utbyggingen erEuropas største vindkraftprosjekt på land. Den kostet rundt tolv milliarder kroner og består av 278 turbiner. Hele prosjektet ble solgt inn av politikere som et løfte for å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Vi husker godt protestene fra reindriftssamene som ville stoppe utbyggingen i sine beiteområder. I 2021 slo Høyesterett fast at utbyggingen krenket samenes rett til å drive reindrift. Dommen sa at staten hadde brutt menneskerettighetene, og at konsesjonene var ugyldige. Vindmøllene står der fortsatt, og Statkraft har skrevet ned verdien av prosjektet med over én milliard kroner. Det sier noe om beslutningene som ble tatt, og hvordan hele situasjonen er blitt til.

Samtidig ble det bygget en ny kraftlinje over Sognefjorden. Den skulle knytte Midt-Norge tettere til Vestlandet og Sør-Norge. Begrunnelsen var at Vestlandet hadde stort behov for mer kraft, mens Midt-Norge hadde overskudd. Da linjen var ferdig bygget og strømmen påsatt, steg strømprisen i Midt-Norge til himmels med en gang. Det var som forventet, fordi at kraften nå kunne gå sørover til områder med høyere prisområde. Når kraften først var kommet dit, så går den videre ut av landet gjennom kablene som ligger i Sør-Norge.

Midt-Norge har ingen egne kabler til utlandet, men nå sendes kraften sørover, for å bli eksportert ut av landet derfra. Dermed mister vi fordelen av vårt eget kraftoverskudd.

Resultatet er at trøndere betaler skyhøye strømpriser, samtidig som vi har fått vindturbiner på fjelltoppene og kraftlinjer som fører kraften bort fra Midt-Norge. Vi får høre at prisene skyldes lite snø i fjellet, lite vann i magasinene eller uro i Europa. Lite vann i magasinene kan skyldes delvis vær og klima, men hovedårsaken er at kraften går sørover og ut av regionen når prisene er høyere der – også ut av landet. Det forklarer hvorfor en landsdel som produserer så mye kraft, likevel betaler rundt fire kroner kilowattimen.

Strøm, nett og kraftmarked er tekniske og økonomiske spørsmål som krever innsikt og kunnskap. Likevel virker det som om konsekvensene for folk og næringsliv ikke er godt nok vurdert.

Tiden er inne for at politikerne våre holder seg til prosjekter som er enklere å forstå og lettere å forklare. For når resultatet blir at Trøndelag mister kontrollen over sin egen kraft, samtidig som prisene skyter i været, da er det noe som har gått fullstendig galt til våre styresmakter.

Det er rett og slett uforståelig at et land med enorme kraftressurser eksporterer så mye strøm ut av landet at folk her hjemme må vurdere å sitte inne med ytterklærne på fordi prisen har blitt så høy at det ikke har råd til å bruke den. Når staten i tillegg må lage støtteordninger for at vi skal ha råd til vår egen kraft, viser det hvor lite gjennomtenkt energipolitikken har vært og er. Styresmaktene har ikke satt vanlige folks behov først, og at en ressurs skal alltid komme hele landet til gode, i stedet har blitt en belastning for dem som allerede sliter med høye utgifter.