Herold

En tror nesten ikke det en leser når dyr omtales som «jævelskap» og «svineri». Men det er slik bonde Stein Arne Benum på Steinkjer omtaler gjessene som er på trekk nordover til hekkeområdene, og som mellomlander på hans jorder.

Den samme bonden var i media i fjor og beskrev gjess som «det individet jeg hater mest i hele verden». Han vil ha masseslakt om våren for å «utrydde problemet».

Bakgrunnen for dette hatet er at gjessene trenger mat. De har en lang reise bak seg og trenger å spise på hvileplassene før de drar videre. De store flokkene vil ikke bli værende på Benums jorder, og avføringen fra trekkfuglene vil være brutt ned lenge før avlingen høstes. Blant gjessene som trekker nordover er den sterkt trua sædgåsa og den kritisk trua dverggåsa.

To jegere står også fram og vil ha mer jakt, og de beklager seg over en restriktiv skadefellingspraksis. Den er helt nødvendig blant annet for å beskytte de utrydningstrua gåseartene som risikerer å bli feilskutt, men også fordi skadefelling representerer et unntak fra yngletidsfredningen og ikke skal fungere som bestandsregulerende tiltak.

Når gjess samler seg i flokker under trekket, og når de lander for å beite, kommer kravene om å skyte. Når gjessene etablerer seg i hekkeområdene risikerer de å få eggene punktert eller bli skutt på skadefelling, i verste fall mens de har unger. Mange steder pågår skadefellingen gjennom hele hekkesesongen og fram til ordinær eller tidlig jakt, som mange steder starter allerede 21. juli. Fuglene rekker ikke å hente seg inn etter myting, og ungene er knapt flygedyktige når den tidlige jakta starter. Som om dette ikke er nok, kreves det jakt også om våren.

Ville dyr som kommer i konflikt med menneskelige interesser, omtales gjerne som «skadedyr». Men konfliktene skyldes oftest menneskelig aktivitet og arealbruk, ikke at det er for mange dyr. Nedbygging og fragmentering av natur fører til at ville dyr presses stadig nærmere mennesker. Mange arter er blitt påført næringsmangel som følge av overfiske (sjøfugler) og forurensing med tap av ålegras (vannfugler).

Det er overskudd av kjøtt, men likevel må naturens dyr vike for å fortsette å produsere overskudd. Vi tar grådig for oss av naturgrunnlaget, overforbruker og overbefolker kloden, men forfølger andre arter for deres naturlige adferd.

Europa har mistet 540 millioner fugler. De overvåkede bestandene av virveldyr i verden er redusert med 73 prosent. I Norge er 40 prosent av fugleartene og 38 prosent av pattedyrartene rødlistet. På IUCNs globale rødliste er over 47000 arter oppført som truet.

Det er ikke de ville dyrene som er for mange, men menneskene som tar for stor plass og ikke vil dele plassen med andre arter.

Gjess er vakre, kloke fugler som ikke gjør oss noe vondt, og de fortjener ikke å bli lagt for hat. Masseslakt av vårtrekkende gjess som trenger ro og energi før hekking, vil være brudd på naturmangfoldloven og på yngletidsfredningen, som står sentralt som et etisk fundament i norsk viltforvaltning. Våren er tid for nytt liv, ikke for å ta liv.