Herold

Av 53.023 historiske treff på Kristiansund i riksmediene i mediearkivet Atekst, er nå 26.269 sportsrelaterte. Så mye har fotballen betydd for å gjøre byen og regionen Nordmøre kjent for resten av landet.

Som pressemann med arbeidsplass i Akersgata i 20 år erfarte jeg hvor lite mediefolk flest i Norge visste om hjembyen min. For riksmediene var Nordmøre lenge en avsidesliggende og mer eller mindre begivenhetsløs region, som så mange andre i Distrikts-Norge. Men så skjedde det brått noe, og treffene i mediearkivene bekrefter det jeg selv har følt på og erfart gjennom mine 45 år i pressen.

Atekst var opprinneligAftenpostens arkiv og ble fra 1980-tallet bygd ut til det som i dag er det kommersielle mediearkivet Retriever, hvor over 3.000 mediekilder er representert. Her kan alle landets journalister gjøre sin research, og her kan næringslivet overvåke medieomtale av seg selv og måle effekten av ulike PR-beslutninger. Etter at VG digitaliserte sitt papirarkiv, finnes det tall tilbake til 1945, men man må nok et stykke ut på 1980-tallet for å finne tall som gir et noenlunde representativt bilde.

Da jobbet undertegnede i tredagersavisen Aura Avis på Sunndalsøra. Da jeg skjønte at det bar mot min tredje reportasje fra den årlige åpningen av Vangshaugen, med den samme dama med den samme grautsleiva bak den samme gryta, var jeg ikke vond å be da gjemnesingen Egil H. Torvik ringte og ville ha meg til Romsdals Budstikke.

Nyhetsbildet var egentligikke så veldig mye mindre provinsielt der, men det fantes et soleklart unntak: Molde FK. Laget rykket opp til den øverste divisjonen i 1974, og har med noen unntak vært der siden. Klubben fostret landskjente proffer som Åge Hareide, Tor Fuglset og Harry Hestad. Når MFK spilte hjemme var derfor pressebenkene på gamle Molde stadion fylt av alle de store riksmediene, og som fersk sportsjournalist fikk jeg kjenne på bruset av nyhetskonkurransen. Selv på en ubetydelig treningskamp kunne jeg støte på NRKs Arne Scheie som forberedte seg til seriestarten.

Hvorfor? Til forskjell fra lokalmediene må riksmediene finne noe som også andre enn de lokalt bosatte vil lese, se eller høre. Det gjør riksmediejournalistikken fra Distrikts-Norge stort sett hendelsesbasert, og hver serierunde og hver spillerovergang i det som i dag heter Eliteserien, var og er en hendelse som opptar hundretusener av nordmenn.

Et bilde på dette er at man på den historiske listen over de mest riksmedieomtalte personene med tilknytning til søkeordet Molde, må ned på 35. plass for å finne en som ikke er fotballspiller: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

I 1987 gikk turen min videre til Nordmørsposten. Det året var Molde nevnt 616 ganger i riksmediene, mens Kristiansund var nevnt 225 ganger. Kanskje var det derfor så mange ble så sinte da noen politikere fikk den mørke idé å framstille Kristiansund som en spøkelsesby i Dagbladet, i håp om nødhjelp fra regjeringen. Her kom Kristiansund endelig i riksmediene, og så var dette bildet resten av Norge fikk servert!

Samtidig virket det komplett umulig å få byens fotballklubber til å samarbeide om å få fram et lag som kunne plassere også Kristiansund på kartet for nordmenn flest. Resultatet var at byen fostret en av verdens mest kjente nordmenn uten å bli nevneverdig nevnt i mediene. Tidlig på 2000-tallet hadde Nordmøre fire mann på et meget godt fotballandslag – kristiansunderne Ole Gunnar Solskjær, Øyvind Leonhardsen og Trond Andersen, og averøyingen Magne Hoseth. Alle hadde imidlertid måttet dra til Molde for å bli enda bedre fotballspillere. Følgen er at Ole Gunnar fortsatt er fem ganger mer riksmedieomtalt med tilknytning til Molde enn til hjembyen Kristiansund.

Det brå skiftet kom med KBK. I stiftelsesåret 2003, etter at også nettavisene hadde gjort sitt inntog, var Kristiansund omtalt 998 ganger i Atekst. I 2017, det første året i Eliteserien, var omtalen mer enn tredoblet til 3.082. Etter nedrykket i 2022 falt omtalen av Kristiansund markant, for nå å være på vei opp igjen. Her er nok deler av forklaringen at den alternative betegnelsen KBK brukes oftere enn før av mediene.

Omtalen av Nordmøre har ikke økt like markant, heller ikke etter at hjemmebanen ble omdøpt til Nordmøre stadion. Her var toppen 1.014 treff i 2014 – av helt andre årsaker. Da kokte sykehusstriden også i riksmediene. Som et ledd i regionreformen foreslo Nytt på Nytts Knut Nærum at landet skulle deles i fire: Sør-Norge, Nord-Norge, Kristiansund og Molde. Et bilde på det massive omfanget av medieomtalen, er at tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie fortsatt er den historisk mest omtalte personen knyttet til riksmedietreff på søkeordet Nordmøre.

I store deler av Norge lever ellers den seiglivede forestillingen om at det finnes en region oppe på Nordvestlandet som heter Møre, men det er blitt noe lengre mellom tilfellene av den ignorante feilstavingen Nord-Møre.

Kanskje er deten viss ironi i at det søndag kveld sto en moldenser i beste sendetid på TV 2 og skrøt KBK, Kristiansund og Nordmøre stadion opp i skyene som Norges råeste utviklingsarena. Nyansatt KBK-leder Christian Gauseth vil åpenbart ha slutt på at nye fotballstjerner går fra Magnar Isaksens vei 1 for knapper og glansbilder, og vet hvilke knapper han skal trykke på for å få budskapet medieomtalt.

Det må også til for at næringslivet skal forstå nytten av å støtte klubben. Når det går bra for KBK, viser tallene at det går bra også med markedsføringen av Kristiansund og Nordmøre, men potensialet er stort. Det er fortsatt mye lenger opp til de 138.000 sportsrelaterte riksmedieomtalene av Molde enn det er opp til klubben på eliteserietabellen.