Herold

Vi skal ha stolthet over arbeid og respekt for sykdom. Full lønn under sykdom er en bærebjelke i den norske velferdsstaten og i et rettferdig arbeidsliv. Helt siden 1978 har vi hatt full lønn ved sykdom for alle arbeidsfolk.

Fram til da hadde det vært et privilegium for høyere funksjonærer. Høyres leder Jo Benkow sa at formålet var «å gi alle som lever av sitt arbeid full dekning mot inntektsbortfall når sykdom melder seg». Folk skal ikke straffes økonomisk for å bli syke. Vi må bekjempe sykdom ved å gjøre folk friskere, ikke fattigere.

Rødt sier nei til ethvert kutt i sykelønna. Vi må forbedre sykelønnsordninga ved å tette viktige hull. Vi trenger flere egenmeldingsdager for å avlaste legene, bedre ordninger for selvstendig næringsdrivende og jordbrukere, forskuttering av sykelønn for alle og begrense arbeidsgiveres adgang til å bestride sykemeldinger. Vi må løfte velferdsstatens minsteytelser, også for de som er syke i mer enn tolv måneder.

I valgkampen til Stortingsvalget i fjor fikk vi det inntrykk av at kutt i sykelønnsordninga var uaktuelt i denne perioden, men rett etter valget kom blant annet Høyre opp med tanker om at det må kuttes i en altfor «raus» ordning.

Vi har i dag et samfunn med høy deltakelse i arbeidslivet som gjør at sykefraværet kan være relativt høyt. Høyt fravær er langt bedre enn høy arbeidsløshet, som er vanlig i land med lavt fravær. LOs sjeføkonom har forklart at de som vil ha lavere sykefravær for enhver pris, velger bort inkludering av flere i arbeidslivet. Arbeidstakere med kroniske sykdommer eller annen funkjsonnedsettelse vil ofte ha høyere sykefravær, men skal ikke straffes med redusert inntektsbortfall.

Kutt i sykelønnen vil føre til et klassedelt system, der heltidspolitikere, ledere og mange andre med høye stillinger kan sikre seg egne avtaler om sykelønn, mens barnehage-assistenter, bussjåfører, butikkmedarbeidere og andre med vanlige jobber skal miste inntekt når de er syke.

Et lovforslag til endringer i sykelønnsordninga fra arbeidsminister Kjersti Stenseng har nylig vært på høring. En konsekvens av dette forslaget er å stramme inn den sykmeldtes plikt til medvirkning - der riset bak speilet er at man mister retten til utbetaling av sykepenger. Mange fagforeninger har reagert på dette forslaget til lovendring og påpeker at i tilretteleggingssaker er den klart største utfordringen arbeidsgiveres manglende vilje og evne til å tilby tilrettelagt arbeid, og dette løses ikke ved å legge mer press på den sykmeldte arbeidstakeren.

Maktforholdet i arbeidslivet er veldig skjevt. Det å pålegge den sykmeldte stadig større plikter ved sykdom vil skade arbeidstakeres rettigheter og svekke stillingsvernet. Dette lovforslaget er et eksempel på en pågående prosess som i lengden vil undergrave sykelønnsordninga – steg for steg.

Rødt er opptatt av å forsvare arbeidstakeres rettigheter i et stadig tøffere arbeidsliv. Rødt skal nå gjennomføre en aksjonsuke til forsvar for sykelønnsordninga og da vil du kunne møte oss ute på gata med løpesedler. Håper vi snakkes!