Herold

Namsos kommune har behov for å kutte 126 millioner kroner i budsjettene fram mot 2029. Det kommer tydelig fram i den bestilte KS-rapporten der politikerne har bedt konsulenter om hjelp til hvordan de skal spare penger.

NAMSOS:Tirsdag morgen ble kommunestyret orientert om innholdet i rapporten som vil berøre innbyggernes hverdag direkte.

Rapporten tegner et bilde av en kommune som har vært for gavmilde med tjenestene til innbyggerne sammenliknet med kommuner i resten av landet.

Nå er tida kommet for å gjennomføre smertefulle endringer for å unngå fullstendig økonomisk krise.

Hva er det så som foreslås?

Det er til dels drastiske tiltak som foreslås – og som vil gå direkte inn i hverdagen til innbyggerne og merkes på lommeboka.

Rammer innbyggernes tjenester

Det første tiltaket som listes opp er strukturendringer innen skoleverket. Her skisseres et scenario der både Sørenget skole og Namsos barneskole blir nedlagt. Ungdomsskoleelevene fra Statland, Jøa, Otterøy og Bangsund kan miste sine ungdomstrinn.

Foreslår å legge ned to skoler

Dette sier politikerne: – Det var ikke så veldig overraskende

I eldreomsorgen pekes det på at de gamle og syke må klare seg selv lenger. De må forvente å bo heime lenger uten hjelp. Det skal alene kuttes 20 millioner kroner på endret tildelingspraksis, hvilket vil si at færre får vedtak om hjelp fra det offentlige.

Dyrere fritid

Enkelte av innsparingstiltakene KS-konsulentene foreslår i den framlagte rapporten har allerede vært løftet fram av kommunens egne fagfolk.

Nå gjentas forslaget om å øke egenbetalinga i kulturskolen, hvilket bryter med politiske prioriteringer om lav egenbetaling som et ledd i å ha et lavterskeltilbud for alle. Det foreslås at egenbetalinga økes gradvis til de er på nivå med egenandelene Steinkjer tar. Når det gjelder undervisning, anbefales det mer bruk av gruppeundervisning for å spare ressurser – og penger.

Foreslår å øke elevkontingenten med 15 prosent

I tillegg foreslås det å fjerne gratis hall-leie for barn og unge i Namdalseid og på Fyret, Jøa.

Det blir også foreslått å kutte i tilskudd til frivilligheten, en annen politisk hellig ku, som nok vil falle mange tungt for brystet.

Kritisk til raushet

Rapporten refser det de kaller tidligere raushet fra kommunens side, og slår fast at Namsos kommunens gavmilde tildelingspraksis har skapt høye forventninger hos innbyggerne. KS ber politikerne om å beslutte en tydelig heving av terskelen for å få hjelp.

For raus tildelingspraksis

Da kommunene Namdalseid, Fosnes og Namsos ble slått sammen til storkommunen Namsos 1. januar 2020, ble det tydelig sagt at distriktsprofilen skulle opprettholdes.

Nå tar KS-konsulentene til orde for å sentralisere mer. Det foreslås i rapporten at innbyggerpunktene på Lund og Statland skal legges ned fra 2027.

Må endre filosofi

Her må det altså til en total endring av kommunens filosofi for å nå innsparingsmålene KS-konsulentene lister opp.

Rapporten omtaler en kultur for overforbruk når den peker på at kommunen har 25.000 kvadratmeter for mye bygningsmasse og alt for høy pleiefaktor.

Omstillingsplanen som ble offentliggjort i kommunestyret tirsdag, slår fast at Namsos kommune drives betydelig dyrere enn landsgjennomsnittet.

Analysen KS-konsulentene har gjort viser at tjenesteproduksjonen i Namsos ligger åtte prosent over landsgjennomsnittet. Gjeldsbelastninga kveler handlingsrommet.

Kommunens netto lånegjeld er på hele 87 prosent av driftsinntektene, og nå er det altså klart at kommunen må redusere driftsutgiftene med 126 millioner kroner fram mot 2029.

Det gir en konklusjon som tilsier at Namsos per dato har en svak økonomisk bærekraft, for ikke å si at kommunen allerede har kniven på strupen.

Det er kjøttøksa som må til i fortsettelsen. Rapporten er nemlig tydelig på at dersom politikerne velger å skåne enkelte tiltak, må de finne tilsvarende kutt andre steder for å nå målet om å kutte 126 millioner kroner.

Alternativet er en betydelig økning av eiendomsskatten, som allerede ligger over landsgjennomsnittet. Men dersom politikerne likevel velger å heve eiendomsskatten maks for både bolig og næring, kan det gi kommunen 14 millioner kroner ekstra per år fra 2030.

Er det håp?

Ja, mener likevel KS-konsulentene. Tiltakene i planen gir en samlet forbedring på over 100 millioner kroner i økonomiplanperioden. I tillegg kommer tiltak for demografitilpasning på 26 millioner kroner i oppvekst.

Omstillingsplanen vil bidra til en tydeligere prioritering av ressursene, og en bedre balanse mellom ressurstildeling mellom tjenestene og sektorer. Dette gir kommunen bedre forutsetninger for å realisere kommunens mål om bærekraftige tjenester og god samfunnsutvikling.

Politikerne er nå orientert om ståa. En god del av dette visste de fra før. Nå er det opp til dem å velge medisin.

Saken skal opp til politisk behandling før sommeren, og det blir nok stor debatt som saken før de kan enes om hva som er vegen å gå for å redde Namsos ut av den dype økonomiske krisen kommunen står i.