Herold

Naturvern er ikke bare et lokalt ansvar – det er et nasjonalt og internasjonalt fellesgode. Mange av Norges mest verdifulle naturområder ligger i små og ressurssvake kommuner. Når store deler av kommunearealet er verna, og fellesskapet høster godene, er det urettferdig at kostnadene bæres lokalt uten tilstrekkelig kompensasjon. Det skaper motstand som gjør det vanskeligere å nå nasjonale og internasjonale naturvernmål.

Kompensasjon til vertskommunene for verna natur må bygge på prinsippet om nasjonal solidaritet – ikke på en markedslogikk der naturen blir verdsatt ut fra hva som kan hentes ut av den. Kraft- og havbrukskommuner mottar inntekter fordi naturressurser utnyttes kommersielt. Naturvern er det motsatte: verdier som bevares nettopp fordi de ikke skal utnyttes. Ei kompensasjonsordning som kopierer kraftpengemodellen, risikerer å gjøre vern til noe kommunene aksepterer mot betaling, framfor noe de forvalter med reelt eierskap og stolthet.

Norge har et særlig ansvar for å ta vare på villrein, fjellnatur og andre naturverdier av europeisk og global betydning. Når geografien gjør at dette ansvaret faller uforholdsmessig tungt på enkeltkommune, skal hele fellesskapet bidra – ikke som erstatning for noe som går tapt, men som en rettferdig fordeling av et felles ansvar.

Vi må arbeide for at Kommunekommisjonen (kommisjonen som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren) legger disse prinsippene til grunn når den skal foreslå nye ordninger for kommuneøkonomi og naturforvaltning. Ei god kompensasjonsordning skal gjøre det lettere å verne mer og bedre – ikke gjøre naturen til et forhandlingskort.