Herold

For vel 16 år siden, 24.03.2010, skreiv Finnmark Dagblad i stor overskrift: Lover 100 års drift. I artikkelen blir det litt moderert til "– Hittil har vi påvist ressurser til 30–40 års drift, men det vil ikkeoverraske om vi finner flere forekomster. Det kan bli drift i 100 år, sier Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i gruveselskapet. ... – Jeg tror det er sannsynlig at vi kommer til å feire 100-årsjubileum i Repparfjord.

16.04.2026 sender Blue Moon Metals ut ei pressemelding om Nussir-gruva. Her står det i klartekst: Life of mine is 13 years.Gruvedrifta i Repparfjorden er altså beregna å vare i 13 år.

Allerede i 2022 kom en uavhengig mulighetsstudie som viste omtrent det samme. Den studien har FD aldri omtalt. De har heller ikke skrevet om en ny studie som nylig var ferdig, og som omtales i Blue Moon Metals si pressemelding.

Det første sitatet er bare ett av mange eksempler på de store vyer som radarparet Nussir ASA / Finnmark Dagblad har sendt ut gjennom mange år, om at Nussir-gruva skulle gi grunnlag for stabile arbeidsplasser og inntekter gjennom flere generasjoner.

Det var dette som lå til grunn da Kvalsund kommune i 2012 vedtok reguleringsplanen for gruva i Repparfjorden, et vedtak som alle statlige tillatelser fram til i dag har bygd på.

Da Kvalsund kommune i 2012 skulle ta standpunkt til gruveplanen, var det avgjørende utsiktene til arbeidsplasser og inntekter til kommunen. Hadde ikke Nussir ASA klart å overbevise et flertall i kommunestyret om at det ville bli langvarig drift, hadde alt stoppa opp. Det er nå ettertrykkelig dokumentert fra øverste hold i eierselskapet at kommunestyretsvedtak bygde på løfter det ikke var grunnlag for. Ville Kvalsund kommunestyre i 2012 ha gitt sin tilslutning til en gruveplan for maksimum 13 års drift?

14.05.2014 skreiv FD på lederplass: Nussir ASA er nesten ved målet for det som kan bli et 100 år langt økonomisk eventyr.

Slik fortsatte det, og i 2019 ga myndighetene driftskonsesjon på grunnlag av påstanden om at det skulle utvinnes 72 millioner tonn malm. Tre år etterpå ga det nøytrale konsulentselskapet SRK melding om at bare 1/3 av dette var å regne som lønnsomt å utvinne.

I de årlige rapportene fra Nussir til Direktoratet for mineralforvaltning måtte tallet for «Gjenstående utvinnbar masse» reduseres fra 80 til 20 millioner tonn.

Gjennom rundt 20 år har Nussir ASA spredt påstanden om langvarig arbeid og inntekt. Like lenge har Finnmark Dagblad ukritisk formidla dette og gjerne lagt på litt for egen regning. Hvert større eller mindre funn har fått førstesideoppslag, mens alle tilbakeslag i beregningene av lønnsomt utvinnbar malm er forbigått i stillhet.

Uten å nevne pressemeldinga som punkterer bløffen, slår iFinnmark i stedet dagen etterpå opp et funn Nussir gjorde i 2014, under tittelen: Nussir deler godt bevart hemmelighet: – En kanonsuksess.

Dette er ingen avsløring. At det da blei gjort ei boring på dypet som tyda på et breiere malmlag er noe vi som har fulgt saka har hørt om for lenge siden. Så desperat har nå selskapet og avisa blitt etter gode nyheter at de resirkulerer 12 år gamle funn som nye sensasjoner. Slik forsøker de å avlede oppmerksomheten fra det faktum at de har holdt oss for narr i minst 16 år og fått sine tillatelser og «sosial lisens for utvinning» basert på tomme løfter.

Var intervjuet med Rushfeldt et forsøk på å snakke gruveprosjektet opp etter en nedslående rapport? Igjen forsøker han å få oppslutning om en forekomst før den er ferdig vurdert. Det er sånt man kaller å selge skinnet før bjørnen er skutt. Når bjørnen så faller, gjelder det å pakke det istykkerskutte og lurvete skinnet inn så det ikke synes hvor lite det er verdt.

Under forutsetning av at prisene og lønnsomheten holder seg, avhenger driftstida for ei gruve av to ting: Mengden lønnsomt utvinnbar malm og tempoet i utvinningen. Folldal Verk tok på 1970-tallet ut om lag 600.000 tonn for året i Repparfjorden. Nussir / Blue Moon legger opp til mer enn tre ganger større årlig utvinning. Hadde man nøyd seg med halvparten, hadde driftstida blitt dobla og man hadde hatt mer tid til å finne mer malm og å finne avsetning for avgangen.

Men det er ikke stabile arbeidsplasser og sterke lokalsamfunn som er motivet for aksjonærene. Det er tøm og røm så snart som råd. Og det blir mer og mer tydelig at hele gruveplanen er basert på en gigantisk bløff.