Herold

Når staten ber barna gå innerst i veibanen er det kanskje på tide at noen går i seg selv.

Det er betryggende å vite at vi har Statens vegvesen til å ivareta våre trafikale interesser.

En etat som med faglig tyngde, milliardbudsjetter og gule refleksvester sørger for trygge veier, god trafikkavvikling - og som presumptivt ivaretar hensynet til oss myke trafikanter.

Derfor var det med en viss forventning jeg forleden tok bussen til Lierstranda for å besøke nettopp Statens vegvesen.

Fra busstoppet ved Lierstranda 111 tenkte jeg naivt at resten av reisen – til fots – ville foregå i trygge, regulerte former, slik siviliserte samfunn gjerne legger opp til.

Det viste seg å være altfor optimistisk.

Gangforbindelsen inn tiletatens område var nemlig så diskret plassert og merket at den fremstod minst like vanskelig å finne ut av som hekkelabyrinten på Gulskogen gård.

Andre kronikker, meninger og debattinnlegg

Først etter noe leting fant jeg det som kunne minne om et forslag for oss fotgjengere.

Det jeg fant, var mer et kulturminne.

Slitt asfalt, nedtonet oppmerking og et uttrykk som signaliserte at her hadde tiden stått stille siden vi hadde en statsminister fra Lier.

Det virkelige høydepunktet kom da jeg studerte merkingen nærmere.

Pilene og symbolene i veibanen så nemlig ut til å antyde at gående – gjerne barn – med fordel burde ferdes innerst i kjørebanen.

Dette er selvsagt et banebrytende pedagogisk grep.

Hvorfor lære barn om fortau, avstand til kjøretøy og trygg ferdsel, når man i stedet kan gi dem ekte nærkontakt med brølende vogntog?

Innlegget fortsetter under kartet

Kart: Statens vegvesen

Statens vegvesen har som kjent verneplaner for historiske veier, broer og tunneler rundt om i landet.

** Kan gangtraseen på Lierstranda være del av en subtil nasjonal satsing?

** Er dette et bevisst bevart anlegg, der slitasjen, den utydelige oppmerkingen og den lett eksistensielle følelsen av å være på feil sted inngår som autentiske elementer?

** Kanskje er hensikten å vise kommende generasjoner hvordan myke trafikanter beveget seg i en tid da de helst ikke skulle bevege seg noe sted i det hele tatt.

I så fall må man si at vernearbeidet er imponerende og kompromissløst gjennomført.

Dersom dettemot formodning ikke skulle være tilfellet, kunne man kanskje vurdere å avsette noen småmynter til sikring av myke trafikanter rundt selve HQ (headquarter) for trafikksikkerhet i vårt område.

** Kanskje en oppfrisket gangvei.

** Kanskje litt diskret skilting.

** Kanskje til og med den radikale ideen om at barn skal kunne hente seg en refleks hos Statens vegvesen uten først å risikere å trenge den.

Når staten ber barna gå innerst i veibanen, er det kanskje på tide at noen går i seg selv.

Andre saker fra dt.no

Ny trend gir ventelister: - Noen reagerer på prisen

Ble klappet inn som ordførerkandidat

Enda et serveringssted hopper på bølgen: – Alle har ulikt konsept