Herold

Eigersund ligger over fylkessnittet når det gjelder arbeidsavklaringspenger blant innbyggerne i Rogaland, mens Lund har lavest andel i Dalane.

I Eigersund kommune er 4,6 prosent av befolkningen avhengig av arbeidsavklaringspenger (AAP), noe som er over gjennomsnittet i Rogaland. Samtidig utmerker Lund seg med lave tall i regionen.

Ferske tall fra NAV viser store lokale variasjoner i mottak av arbeidsavklaringspenger ved utgangen av første kvartal i år. Ser vi på Dalane-kommunene isolert ved utgangen av mars, er tallene slik:

• Eigersund:439 mottakere, som utgjør 4,6 prosent av befolkningen.
• Sokndal:78 mottakere, som utgjør 4,0 prosent av befolkningen.
• Bjerkreim:70 mottakere, som utgjør 4,0 prosent av befolkningen.
• Lund:58 mottakere, som utgjør 3,1 prosent av befolkningen.

Mens Eigersund ligger litt over snittet i fylket, og Sokndal og Bjerkreim plasserer seg midt på treet, skiller Lund seg altså ut med en markant lavere andel.

Stabilt i Rogaland

I Rogaland som helhet mottok 14 138 personer AAP ved utgangen av første kvartal. Dette er en liten økning på bare 77 personer fra året før.

Andelen AAP-mottakere i fylket ligger nå på 4,4 prosent av befolkningen, noe som er nøyaktig samme andel som i første kvartal i 2025. Rogaland ligger dermed fortsatt under landsgjennomsnittet, som er på 4,8 prosent.

– Det er positivt at andelen AAP-mottakere i Rogaland holder seg stabil og under snittet for landet. Samtidig er det viktig at de som mottar arbeidsavklaringspenger får mulighet til å delta i arbeidslivet, slik at de kan komme tilbake igjen i jobb, sier direktør i NAV Rogaland, Merethe P. Haftorsen, i en pressemelding.

Totalt i Rogaland er det nær 20.000 mennesker (19.709) med nedsatt arbeidsevne. Det er flest kvinner som mottar AAP; de utgjør 61 prosent av mottakerne og står også for den marginale økningen det siste året.

Høye andeler av psykiske lidelser, særlig blant unge

Ser man på årsakene til at folk har behov for arbeidsavklaringspenger, dominerer psykisk helse. Psykiske lidelser utgjør den klart største diagnosegruppen for fylket (44,1 prosent av mottakerne mellom 18 og 67 år). Dette etterfølges av muskel- og skjelettlidelser med 26,8 prosent. Tallene fra NAV viser en oppgang i tilfeller av "lettere psykiske lidelser" og "andre psykiske lidelser", mens andelen med angst og depresjon har gått noe ned.

I årets første kvartal var det 2918 unge i Rogaland i alderen 18 til 29 år som mottok AAP, et antall som er relativt uendret fra samme periode i fjor. For denne aldersgruppen alene utgjør andelen 3,9 prosent av befolkningen – marginalt høyere enn landsgjennomsnittet for unge på 3,8 prosent.

For disse unge mottakerne er helsebildet enda mer ensidig: Hele 72,6 prosent av de unge har psykiske lidelser som diagnosegruppe.

Direktøren i NAV Rogaland er opptatt av at tallene for de unge ikke øker:

– Det er viktig at vi som samfunn jobber for at flest mulig av de unge som mottar AAP kommer tilbake i jobb, for å hindre varig utenforskap. Derfor er det positivt at det ikke har vært økning av unge som mottar AAP i Rogaland, sier Haftorsen.

For å få innvilget AAP må arbeidsevnen som hovedregel være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Målet er å sikre inntekt i en periode der brukeren sammen med NAV prøver ut for eksempel behandlinger, ny kompetanse eller jobbsituasjoner for å kunne komme tilbake i arbeid.