BĂŠrum kommune og dagsenter
I desember spurte vi pÄ vegne av vÄr sÞnn Paal: «Hva foregÄr i BÊrum kommune?»
Innlegget kastet lys pĂ„ BĂŠrum kommunes innsparingstiltak overfor den svakeste gruppe innbyggere â de utviklingshemmede. Paal er en av disse; 40 Ă„r gammel med Downs og autisme.
Siden den gang har det ikke manglet pÄ engasjement fra de mange berÞrte.
Hva sÄ? Hvor stÄr vi nÄ? Paals dagtilbud pÄ Fagnatun ble brÄtt lagt ned, og han ble «permittert» 1. desember. Januar startet med et halvert tilbud med «halvert innhold».
I mars fikk han antall timer tilbake; 4 dager av 5 timer, nÄ pÄ Skaret. BÄde Paal og mange med ham har fÄtt en ny hverdag. De fleste i hans situasjon har fÄtt antall timer tilbake, men med helt annet innhold.
I strid med faglige rÄd er han nÄ sammen med noen av dem han deler bolig med, samt personale fra egen bolig, men ogsÄ fra andre boliger. Hans omgang med andre utenfor boligen er borte.
Aktivitetene gjennom dagen er tilfeldige og oppstykket, lite tilpasset ham. Han, og mange med ham, har fÄtt en mer institusjonell hverdag. Andre foreldre forteller om lignende tilstander. Noen sÄ tydelig at brukeren nekter Ä vÊre med og isolerer seg selv.
Svaret er kommet âŠ
NÄ er vi ved kjernen. Vi hadde et dagtilbud som i hvert fall sÄ brukeren. NÄ har vi et dagtilbud med sterkt forenklet innhold, det individuelle er nÊrmest borte, og den enkeltes evne til Ä holde sine evner pÄ tidligere nivÄ svekkes.
I jakten pÄ effektivisering i form av kommunale utgiftskroner er resultatet for den enkelte fullstendig oversett.
Dette er ikke bare snakk om timer, men ogsÄ om innhold. Som for oss alle, har vi alle vÄrt sÊrpreg. Ingen av oss passer i én form lagt av kommunen.
Samtidig havner personalet mellom barken og veden. De har en arbeidsgiver som dikterer en ny lÞsning som de ikke vet hvordan vil slÄ ut, samtidig har de oss pÄrÞrende som presser pÄ. Noen takker for seg; kompetanse forsvinner, og tilbudet forvitres.
NÄr det gjelder de av brukerne som fikk stÞttekontaktordningen avsluttet, stÄr den saken bom stille. For Paals del er dette de eneste 8 timene per mÄned han kan fÄ en integrert kontakt med andre utenfor sitt eget miljÞ eller sin familie.
Hans stÞttekontakt ble «blÄst bort» av et vedtak om at dette skulle boligen ta seg av. Denne oppgaven forsvinner i boligens andre gjÞremÄl. Politikere uttrykker at «dette ikke var tilsiktet» og «stÞttekontakt skal gjeninnfÞres».
I vÄrt tilfelle har vi skrevet til BÊrum kommune ved to anledninger og ringt for Ä snakke med noen som vet. Svaret er «vi har for tiden stor trafikk», og det mÄ «pÄregnes 4 ukers svartid». Vel, fire uker har gÄtt, og Paal har gÄtt glipp av tre mÄneder a 8 timer per mÄned, tapt tid for alltid. Men nÄr fÄr han noe tilbake?
Kommunens praksis fÞles ogsÄ ganske tilfeldig ved at noen fortsatt har, mens andre har mistet.
SÄ fÄr vi se da, om tapet av disse timene lar seg gjenskape? Det burde vel gÄ nÄr vi nÄ ogsÄ vet at kommunens Þkonomi slett ikke var sÄ trang som det ble sagt i fjor.
Sitat Baksaas
Reels til alle saker
NĂ„r verdighet blir en utgiftspost
Trygghet, dialog og ansvar i en krevende omstilling
Et rÄkjÞr uten oversikt
Raser etter kjempekutt: â HensynslĂžst
Fortviler over kutt: â Sparer penger pĂ„ mennesker som ikke kan stĂ„ opp og snakke sin egen sak