Herold

I dag er det sånn at jeg av og til ikke forteller venner og familie at jeg tar tog, for å unngå overbærende blikk og kommentarer av typen «men kommer du frem da?».

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=522441

I løpet av de siste ukene har jeg vært evakuert en gang, og indirekte offer for brann en annen.

Og nei, jeg bor ikke ved Etnas fot eller ved sydende, islandske geysirer; Jeg tar Bergensbanen. Og der kan man altså oppleve den ene ulykksalige hendingen etter den andre.

Det er bare å løse billett i appen, det.

Noe har skjedd med den norske jernbanen, og definitivt ikke til det bedre! Mens vi tidligere spurte hverandre om «turen gikk fint», så spør vi nå om «toget gikk». I det hele tatt. Og svaret er like ofte nei som ja.

Da jeg var i tenårene, pendlet min far en periode fra Trondheim til Oslo. Hver søndag. Jeg tenkte aldri på at han ikke kom til å komme søndag, men kanskje mandag i stedet. Eller at toget hans ville være mange timer forsinket fordi kjøreledningen hadde ramlet ned/motoren ikke virket/akslingen var brukket/et tre falt ned på sporet osv.

Toget gikk, han kom hjem og vi rakk akkurat å få den gode ukespraten før det ble kveld.

Ens egne opplevelser er nettopp det; ens egne opplevelser. Men om en trenger noe mer objektivt, er det bare å ta en titt i siste års bergensaviser, så ser man hvor mange ganger det omtales at toget ikke går/ er forsinket/ buss for tog osv.

Så det er faktisk sånn det er! Og det er lite utsikt til bedring.

Hva er så årsaken til at det går feil vei?

For det første bør det være en tverrpolitisk «togskam» knyttet til Bergensbanen spesielt, og til tog i Norge generelt. Forsvinnende lite er investert i infrastruktur for langdistansetog i Norge. Over lang tid! Uavhengig av partifarge, ser det ut til. Både vedlikehold og virkningsfulle tiltak blir skjøvet på.

Et godt eksempel er jo «Ringeriks-banen», som ville redusert reisetiden Oslo-Bergen betydelig. Men som tydeligvis er et løfte som er altfor lett både å gi- og å bryte.

Med klimaendringer som gir våtere, villere og varmere vær i fremtiden, vil jernbanen være et åpenbart mål for naturens herjinger. Ikke minst når dagens utgangspunkt hva infrastruktur angår er så dårlig.

Det er et stort paradoks, fordi det å få flere mennesker og mer gods over på tog ville vært et godt virkemiddel i klimakampen. En flyreise fra Oslo til Bergen slipper ut om lag 87,6 kg CO2 per person, mens tilsvarende togreise kun genererer 1,7 kg – det vil si at flyet er omtrent 50 ganger mer klimabelastende.

Men man kan ikke bruke tog dersom toget ikke går!

For det andre måtogreising løftes frem. I dag er det sånn at jeg av og til ikke forteller venner og familie at jeg tar tog, nettopp for å unngå overbærende blikk og kommentarer av typen «men kommer du frem da?». Og jeg orker ikke fortellingen om da de selv en gang tok tog en gang i «hin hårde dager», og alt som gikk galt.

Å fly er blitt normen, og gjelder som «effektiv reisemåte». Til det er det å si at det skjer mye i flytrafikken også, hva forsinkelser og kanselleringer angår. Men det å reise med fly, det belønnes på en annen måte.

Hvorfor finnes ikke «frequent train traveller» program på linje med «frequent flyer»? Hvorfor finnes det ikke kundekort på Vy/SJ etc som gir deg avslag hvis du reiser mye, litt som Deutsche Bahn har med sine Bahn Card? Bonuspoeng? Mulighet for å opptjene Trumf poeng eller tilsvarende i dagligvarebutikken til å bruke på togbillett?

Det kan da ikke være de økonomiske rammene som stopper oss her, for også enkelte flyselskap og flystrekninger subsidieres godt av vår felles statskasse. Mangler det rett og slett på vilje hos både politikere og togselskap? Eller på ideer? Dersom det siste er tilfelle, er det bare å invitere meg på en kaffe. Eller rett og slett invitere til en nasjonal idédugnad?

Tog må gå når de skal, og gå i det hele tatt. Skinner og annen infrastruktur må vedlikeholdes hele tiden, slik at toget kan gå uhindret frem og tilbake.

Målet må jo være at tog – også fra Bergen – er et opplagt alternativ for den som vil reise, og at de er så fulle som mulig av passasjerer.

Jeg har reist med Bergensbanen i 25 år. Selv om jeg innrømmer å både ha vært oppgitt, frustrert og irritert over avtaler en kommer for sent til, trange busser og det å fryse på avsidesliggende stasjoner, gir jeg det ikke helt opp enda. «Still crazy after all these years».

Der du ser kritisk infrastruktur, ser staten ei inntektskjelde

Siste videoer fra BA (embed)