Herold

Politiet forteller at enkelte kriminelle ikke blir tatt fordi kapasiteten er for lav. Det er et varsko for folks tillit til rettsstaten.

I Innlandet beskriver politiet nå en situasjon der flere straffesaker nedprioriteres fordi ressursene ikke strekker til. Det er alvorlig, både for de som rammes direkte, for tilliten til rettsstaten, og ikke minst tryggheten til folk flest.

Politiet i Innlandet beskriver en arbeidshverdag der kapasiteten er under sterkt press. Antallet anmeldelser har økt betydelig de siste årene, samtidig som bemanningen er redusert og budsjettet strammet inn. Resultatet er at politiet bare har kapasitet til å konsentrere seg om de mest alvorlige sakene.

Når politiet forteller at de må la være å etterforske enkelte lovbrudd fordi kapasiteten er for lav, viser det at dagens politiske ledelse ikke prioriterer godt nok. For den som får sykkelen stjålet, opplever innbrudd, eller svindles digitalt, er ikke dette små saker. Det er hendelser som påvirker tryggheten i hverdagen.

Den 3. desember i fjor stilte jeg spørsmål til justis- og beredskapsministeren i stortingets spørretime. Temaet var den nedbyggingen av Innlandet politidistrikt vi har sett under denne regjeringen – og den kritisk lave politibemanningen det allerede da hadde medført. Statsrådens svar var at nedbemanningen var en naturlig konsekvens av at Innlandet politidistrikt under pandemien ble midlertidig styrket med 80 politistillinger for å gjennomføre grensekontroll. Så min virkelighetsbeskrivelse om nedbygging av politikapasiteten – som nå bekreftes av politiet i Innlandet selv – ble blankt avvist av justis- og beredskapsministeren.

Vold i nære relasjoner, alvorlig ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og sikkerhetspolitiske trusler må prioriteres. Samtidig innebærer dette at andre typer kriminalitet, som tyveri, narkotikasaker og ulike former for bedragerier, ofte ikke blir etterforsket. Politiet er selv åpne om at dette kan føre til at flere kriminelle ikke blir tatt.

Fremskrittspartiet mener at å sikre innbyggernes trygghet er en av statens viktigste oppgaver. Det å beskytte borgerne mot indre og ytre trusler er faktisk kjernen i statens legitimitet. Da må politiet ha tilstrekkelige ressurser til både å håndtere alvorlig kriminalitet og til å følge opp såkalt hverdagskriminalitet. Da vi satt i regjering, nådde vi målet om 2 politifolk pr. 1000 innbygger. Det tok ikke lang tid fra regjeringsskiftet høsten 2021 før politidekningen falt under dette nivået.

Når politiet selv etterlyser mer kapasitet og flere etterforskere, bør det tas på alvor. Et politi som har tid og ressurser til å følge opp flere saker, vil både kunne forebygge kriminalitet og straffeforfølge de som begår kriminalitet. Politiet i Innlandet er åpne om en krevende situasjon. Det fortjener respekt. Samtidig er det også et tydelig signal til den politiske ledelse. Det er regjeringens ansvar å sørge for at politiet faktisk har ressursene som trengs for å gjøre jobben sin. Når kapasiteten er så presset at kriminalitet i praksis må nedprioriteres, er det et symptom på regjeringens manglende prioritering av politiet over tid. Den manglende prioriteringen av politiet ble godt illustrert i stortingets spørretime den den 3. desember i fjor.

Fremskrittspartiet har i våre alternative budsjetter prioritert en tydelig styrking av politiet og påtalemyndigheten, med flere stillinger og økt etterforskningskapasitet. Vi har et mål om 3 politifolk pr. 1000 innbygger. Vi har foreslått å styrke politiets lokale tilstedeværelse og kutte i byråkrati for å frigjøre ressurser til operativt arbeid. Samtidig vil vi satse bredt for å styrke hele straffesakskjeden, for å unngå flaskehalser og sikre at flere lovbrudd faktisk får en konsekvens. Disse prioriteringene har ikke fått regjeringens støtte.

Arbeiderpartiet gikk til valg på slagordet «trygg styring». Det gjaldt åpenbart ikke for justissektoren og for Innlandet politidistrikt.