Herold

Norge står i en situasjon der landets to største og mest erfarne partier ikke lenger kan skyve ansvaret foran seg.

Forsvarsløft

Vil skuffe noen

Peker for mye på hverandre

Arbeiderpartiet og Høyre liker å omtale seg selv som «ansvarlige styringspartier». De viser gjerne til historien, til brede kompromisser og tungt politisk håndverk. Men ærlig talt: nå må de bevise det i praksis. Nok prat. Nok markeringer. Nok taktiske spill rettet mot kommentariatet og meningsmålingene. Norge trenger et statsbudsjett – og det må komme som resultat av en avtale mellom partiene som faktisk har kapasitet til å styre landet.

For realiteten er denne: vi kan ikke overlate styringen av Norge til tilfeldige vippepartier, politiske nykommere eller småpartier som knapt representerer en brøkdel av velgerne. Budsjettet må forankres i partier som tar landets helhetlige interesser på alvor. Det betyr Arbeiderpartiet og Høyre.

Situasjonen Norge står i krever mer enn vanlig ansvarlighet: Kommuner skriker etter midler til grunnleggende tjenester. Forsvaret trenger en historisk opptrapping, ikke symbolpolitikk. Rentene presser husholdninger til bristepunktet. Bedrifter varsler at usikkerhet gjør at investeringer utsettes.

Dette er ikke tiden for at partiene står og stanger hodet i veggen fordi de er redde for å miste noen prosentpoeng på målingene. Det er heller ikke tiden for å lene seg på et politisk landskap der småpartier uten styringskompetanse får definere helheten.

Arbeiderpartiet og Høyre må nå bevise at de forstår tyngden av situasjonen. At de evner å løfte seg over partitaktikk og faktisk ta ledelse. Ikke fordi de er enige – men fordi landet krever stabilitet. For å sikre et budsjett som både møter krisene og gir ro, bør Arbeiderpartiet og Høyre enes om noen hovedgrep. Dette er ikke tiden for små justeringer.

* Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet *

Forsvarskommisjonen har vært krystallklar: Norge ligger langt bak det som trengs for å styrke beredskapen. Arbeiderpartiet og Høyre må derfor enes om et flerårig forpliktende løft som gir forsvaret økte midler hvert eneste år. Et halvhjertet forsvar er ikke et alternativ i dagens Europa. Ingenting av dette bør være et forhandlingskort i småpartispill.

Kommunene står nå i en situasjon der de må kutte i tjenester som folk faktisk merker: eldreomsorg, spesialundervisning, psykisk helse og barnevern. Dette er ikke luksusposter. Dette er velferdens grunnmur. Kommunene kan ikke styres gjennom stadig tynnere rammer fordi rikspolitikerne er redde for å prioritere. Enten vil man ha velferdstjenester – eller så vil man ikke. Det er ingen vei utenom.

Ja, det trengs prioriteringer og satsing. Men man må også unngå å bidra til høyere rente og svekket kronekurs. Skal folk få lavere rente, må politikerne levere et budsjett som skaper ro – ikke uro.

* Ap-regjeringen svikter busstilbudet i Vestfold *

Det finnes ingen magisk vei der alle får mer av alt og ingen blir misfornøyde. Et ansvarlig budsjett betyr at noen målgrupper blir skuffet. Noen ordninger må strammes inn. Noe som var ønskelig må utsettes. Et styringsparti innser dette og står i det.

Et parti som setter ansvar først vil alltid måtte ta politiske kostnader. Problemet i dag er at både Arbeiderpartiet og Høyre er blitt redde for å gjøre nettopp.

De frykter overskrifter. Kommentarer. Høye målinger til konkurrentene. Resultatet er lammet politikk.

Men nå er øyeblikket inne for mot: Vis at dere er styringspartier – ikke kommentarfeltpartier.

* Rekefisker Ivar fikk hele Norges oppmerksomhet da han avbrøt statsministerens pressekonferanse. Nå krever han ny prat *

Og dette er den mest grunnleggende feilen i dagens politiske dynamikk: alt handler om små vinn-vinn-spill. Begge partier bruker for mye tid på å påpeke hverandres feil, og for lite tid på å finne løsninger.

Hvorfor er det så vanskelig for Arbeiderpartiet og Høyre å samarbeide når landet trenger det?

Hvorfor ser vi historiske forlik om forsvar og energi, men ikke om statsbudsjettet? Hvorfor skal Norge være prisgitt uforutsigbare forhandlinger der småpartier får uforholdsmessig stor makt? Det er rett og slett ikke ansvarlig.

De fleste velgere befinner seg i det politiske sentrum. De ønsker ikke ekstrem politikk, men solide løsninger. Når Arbeiderpartiet og Høyre ikke klarer å levere samarbeidsvilje, svekkes tilliten til politikken som helhet.

Velgerne merker at budsjettene er preget av spill og små taktiske seire. De ser at landet mangler en tydelig retning.

Arbeiderpartiet og Høyre kan ikke lenger gjemme seg bak partilojalitet, komfortable posisjoner i opposisjon eller skarpe TV-debatter. Norge trenger et budsjett. Og Norge trenger et budsjett som bygger på mer enn tilfeldige forhandlingsutspill.

De må vise ansvar. De må vise ledelse. De må vise at de fortsatt er partiene som kan styre dette landet.

Hvis de ikke klarer dette nå, midt i Europas mest urolige periode på flere tiår, midt i en økonomisk brytningstid, midt i en situasjon der velferden knaker i sammenføyningene – når skal de klare det?

Nå må Arbeiderpartiet og Høyre levere. For landet trenger et budsjett. Og landet trenger det nå.