Herold

Det er lett å le av Trumps forhold til Jesus og kristendommen, men følgene av det er alt annet enn morsomme.

Nylig hadde jeg gleden av å se igjen «Life of Brian». Denne filmen fra 1979 skildrer livet til Brian; født i en stall, utropt til Messias og hengt på et kors. Filmkontrollen anså filmen som blasfemisk og nektet norske kinoer å vise den. Noe som ga svenskene følgende slagord til sin markedsføring: «Filmen som er så morsom at den ble forbudt i Norge».

«Life of Brian» ble etter hvert tillatt her også, men da utstyrt med en egen fortekst som slo fast at den ikkehandlet om Jesus. Noe som viser hvor liten tiltro myndighetene hadde til den tids kristne og deres evne til å bruke hodet. Jesus er nemlig også med i filmen, ja, den åpner med at de tre vise menn tar feil av hans og Brians stall.

Trump har gjort Darth Vader til USAs moralske ledestjerne

I filmen latterliggjør Monty Python alle former for fanatisme; religiøs som politisk. Brodden rettes både mot lederne og deres følger; de som desperat søker en frelser og de som utnytter den lengselen til egen gevinst. Den som slipper lettest unna er faktisk Brian selv som slett ikke ønsker å bli dyrket, bare leve et lykkelig liv.

For Donald Trump gjelder det motsatte; han ønsker å bli dyrket. Ja, det å bli dyrket synes å være det eneste som gjør ham lykkelig. Likevel er det slående paralleller mellom den verden som skildres i «Life of Brian» og det vi for tiden tvinges til å gjennomleve i reality-utgaven: «Life of Donald».

Det er da også lett å le rått av det stadig mer religiøse innholdet i Donald Trump og hans administrasjons handlinger: En president som publiserer et bilde av seg selv som Jesus, en katolsk visepresident som ber paven være forsiktig med å uttale seg om teologi og en forsvarsminister som blander sammen Bibelen med Pulp Fiction.

Med verdens undergang som militært mål

Alt dette er selvfølgelig verdt å le av, noe svært mange også gjør. Som når britiske aviser og internett bruker «Life of Brian» for å latterliggjøre Trumps Jesus-bilde. De gjør er en vri på morens krasse avvisning av at Brian er Jesus og forteller Trump: «You’re not the Messiah, you’re a very naughty boy»- «Du er ikke Messias, du er en veldig uskikkelig gutt».

Dette må likevel ikke få skygge for at konsekvensene av dette er dypt alvorlige. Trump er selv ingen religiøs mann, men blant de som hvisker ham i øret finnes en gruppe fanatikere som mener Trump er mannen som kan bane veien for Verdens undergang og Jesu gjenkomst. I fullt, om enn helsprøtt, alvor.

Det tette samarbeidet mellom fundamentalistiske kristne og de republikanske partiet er ikke noe nytt. Det oppsto omtrent samtidig som Monty Python laget sin film om Brian. Ved valget i 1980 skiftet mange evangelistiske kristne politisk side, bort fra den sittende, demokratiske presidenten Jimmy Carter og over til republikaneren Ronald Reagan.

Uklare mål åpner for en langvarig krig

Det var på mange måter et merkelig skifte. Carter var en gjenfødt kristen som gjerne siterte Bibelen, Reagan en skilt skuespiller med et alt annet enn kristent liv. Men Carter ble oppfattet som for liberal, mens Reagan kunne tilby abortforbud og bønn i skolen. Ledet av predikanten Jerry Falwell og organisasjonen Moral Majority skiftet konservative kristne side og ga Reagan valgseieren.

Siden har samarbeidet vært tett og evangelistiske kristne er også en helt sentral del av Trumps base. Han lever et enda mindre kristelig liv enn Reagan, men det betyr lite så lenge han leverer en politikk som motarbeider det mange mener er et moralsk forfall i samfunnet; abort, homofili, transideologi, innvandring.

Akkurat det siste er talende. De fleste innvandrerne som nå sitter i amerikanske interneringsleirer i påvente av deportasjon er svært kristne mennesker, antakelig blant de mest sterkest tro i hele USA. At konservative kristne som jevnlig raser mot forfølgelse av kristne i andre deler av verden applauderer dette viser at rasisme også er en sterk drivkraft i deres omfavnelse av Trump.

Velkommen til bøllenes tidsalder

Ifølge Martin Luther King var Amerikas mest raseskille tid i løpet av uka kirketiden søndag. For da gikk svarte og hvite i hver sine kirker. Alt da var konservative kristne blant de mest ihuga motstanderne av de nye borgerrettslovene. Denne mørke siden av deres kristendom lever i beste velgående og er blitt styrket det siste tiåret.

Disse menneskene har funnet sin Messias i Trump og kommer aldri til å forlate ham. De utgjør antakelig så mye som en tredel av amerikanske velgere. For mange andre kristne er det nå i ferd med å bli nok. Selv om de færreste går så langt som Trumps tidligere, dypt kristne støttespiller Tucker Carlson, som i en fersk video antyder at Trump kan være Antikrist.

Selv om hoveddelen av Trumps kristne base er evangelistisk, består den av også av en del katolikker. Disse er svært viktige velgere som gjerne er med på å avgjøre valg. Å angripe paven kan derfor ha vært en strategisk tabbe av Trump. Selv amerikanske biskoper som før har vært kritiske til pave Leo tar nå avstand fra Trumps angrep på ham.

På tide å slå tilbake mot rovdyrenes algoritmer

Det er altså tegn til en viss sprekkdannelse i MAGA-basen og alt tyder på at demokratene vil ta tilbake kontrollen med Kongressen til høsten. Det vil i stor grad lamme Trumps politiske agenda. Problemet er bare at det er trekk ved det demokratiske partiet som også kunne være hentet fra «Life of Brian».

Et av filmens sidehistorier omhandler splittelsen innad i den jødiske motstandsbevegelsen mot romernes okkupasjon. Ulike fraksjoner og småpartier er mer opptatt av å bekjempe hverandre enn romerne. Og satiren over disse politiske fanatikerne er minst like dyp og skarp som den over de religiøse fanatikerne.

En orangutang og hans jungel

Det ligger også en dyp og skjærende ironi i det faktum at dagens demokratiske parti i sum er mindre populært på meningsmålingene enn både republikanerne og Donald Trump personlig. Selv Monty Python ville slitt med å lage en sketsj som var latterligere enn akkurat det.