Herold

En «milliardsatsing på velferd», lover byrådet. Det er fare for at bydelsreformen gir motsatt effekt.

Bydel Grünerløkkas størrelse og struktur er allerede godt rustet for å møte framtidas utfordringer og oppgaver. Vi har like mange innbyggere som Norges 14. største kommune.

Størrelsen på de nye bydelene er noe redusert i siste forslag, men de vil fremdeles dekke store områder og så mange innbyggere at det er vanskelig å se hvordan man skal ivareta nærhet til tjenestene på en god måte.

Lokale saker kan drukne

Større avstand til tjenestene og mange nye ansikter å forholde seg til, kan heve terskelen for å få hjelp. Det kan særlig ramme sårbare grupper og gjøre at vi ikke fanger opp utfordringer tidlig nok.

Med færre folkevalgte per innbygger blir det vanskeligere for innbyggere å få tilgang til og å bli hørt av sine folkevalgte. Vi er bekymret for at lokale saker kan drukne, særlig i områdene med størst levekårsutfordringer.

En utfordrende splittelse

Når oppgavene blir for mange og vervet som folkevalgt ikke lenger kan kombineres med en vanlig jobb, risikerer vi at færre ønsker å ta på seg vervet. Økt godtgjørelse av enkelte politikere løser ikke problemet, men øker kostnadene til politisk styring.

Bydel Grünerløkka er foreslått splittet mellom to nye bydeler. En oppdeling av bydel Grünerløkka til bydel 3 (med Gamle Oslo) og bydel 5 (Hovinbyen og Bjerke) vil ikke bidra til å løse bydelens utfordringer.

Vi er kritiske til at det ikke er god nok demografisk variasjon i de to bydelene, og at særlig bydel 5 mangler sosial infrastruktur. Bydel 3 vil få et høyt antall sosialboliger, studenter og et stort antall innbyggere som ikke har en stabil og langvarig tilhørighet i bydelen.

En bydel uten sosial infrastruktur

Bydel 5 blir en bydel med mange barnefamilier og unge. Helsebyråden har uttrykt at en samling av Hovinbyen vil muliggjøre søkelys på den store mangelen på sosial infrastruktur i området.

Men det finnes hverken beslutningsmyndighet eller økonomi i bydelene til å utvikle og etablere sosial infrastruktur som barnehager, skole, parker, idrettsflater, ungdomstilbud og seniortilbud. Er det her milliardsatsingen på velferd fra byrådet skal skje?

Finansbyrådens lovnader at reformen skal bli en «milliardsatsing på velferd» må følges opp med forpliktelser til økt økonomisk handlingsrom for bydelene.

Bydelenes manglende finansiering og beslutningsmyndighet er de største utfordringene for å sikre innbyggerne gode, likeverdige tjenester tilpasset deres behov.

• Bydelene skal få mer makt, folk og penger

Hva skal kuttes nå?

Byrådet klarer fortsatt ikke svare på hva reformen vil koste Oslo. Flere «satte kaffen i halsen» da helsebyråden sa til bydelspolitikere at bydelene må ta omstillingskostnadene av reformen innenfor egne økonomiske rammer. Vi har allerede blitt kuttet til beinet av det sittende byrådet. Hva skal kuttes nå?

Det er viktigere å sikre at en bydelsreform fører til styrket lokaldemokrati og bedre tjenester enn å sikre at reformen hastes gjennom innen neste kommunevalg.

Byrådet kan være i ferd med å haste gjennom en reform som kan gi dårligere tjenester, mindre demokrati og store kostnader på både kort og lang sikt.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Etter møtet med Bymiljøetaten har vi flere bekymringer

Arvet naboens gjeld. Nå kan det skje igjen: – Helt krise

Løkka-gutten er redd for å dø av skam, og han tør å si det høyt

Urimelig bomavgift for de innenfor Ring 3