De advarer om krig, men bygger for fred
Statsministeren har sagt det hÞyt: Norge mÄ vÊre forberedt pÄ krig. Likevel planlegger det offentlige fortsatt store bygg som om fred er normalen.
Regjeringen sier at Norge stÄr i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.
Da Totalberedskapsmeldingen ble lagt fram, sa Jonas Gahr StÞre at det sivile samfunnet mÄ vÊre forberedt pÄ krise og krig.
Nasjonal sikkerhetsstrategi slÄr fast det samme: Etter tiÄr med fred er en ny tid innledet for Norge og Europa.
Det burde for lengst ha satt spor i arealplaner, byggekrav og offentlige investeringer. Likevel bygges store offentlige bygg fortsatt uten tilfluktsrom.
Smutthullet som fortsatt stÄr Äpent
PĂ„ papiret finnes fortsatt plikten til Ă„ bygge tilfluktsrom i stĂžrre nybygg.
Men i 1998 vedtok Stortinget en midlertidig byggestopp for nye tilfluktsrom. Lovhjemlene ble stÄende, men i praksis har stÞrre nybygg siden fÄtt fritak gjennom dispensasjon. Alle som sÞker, fÄr fritak.
Det betyr at plikten i praksis er satt ut av spill. SÄ lenge smutthullet stÄr Äpent, kan store bygg reises uten tilfluktsrom.
Staten sier vi mÄ planlegge for krig, men lar samtidig dagens byggeprosjekter gÄ videre etter et regime der alle slipper unna.
Vi venter pÄ regjeringen
Stortinget har agert. Da Totalberedskapsmeldingen ble behandlet i 2025, vedtok Stortinget at regjeringen skal oppheve dagens dispensasjonsordning nÄr nytt regelverk og nye kriterier er vedtatt. Flertallet i komiteen skrev samtidig at forskriften skulle sendes pÄ hÞring «til sommeren», og at hÞringen skulle avklare nÄr de nye reglene skulle tre i kraft.
Det som gjenstĂ„r, ligger hos regjeringen â nĂŠrmere bestemt Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet mĂ„ sende forslag til ny forskrift pĂ„ hĂžring, behandle innspillene og deretter vedta de nye reglene. FĂžrst da skal dagens dispensasjonspraksis bort.
Problemet er at dette fortsatt ikke er gjort. I januar sa helseminister Jan Christian Vestre at Justisdepartementet ville sende forslaget pÄ hÞring «sÄ snart som mulig», og at det hastet fordi sykehusprosjekter planlegges og bygges nÄ.
I slutten av mars svarte justisminister Astri Aas-Hansen at regjeringen fortsatt jobbet mÄlrettet med et hÞringsutkast, og at det ville bli sendt pÄ hÞring «sÄ snart det er klart».
Per 17. april 2026 fremgÄr det fortsatt ikke av regjeringens offentlige hÞringsoversikt at en ny tilfluktsromforskrift er ute pÄ hÞring. Derfor gjelder den gamle praksisen fortsatt:
Store nybygg kan sĂžke om Ă„ slippe â og de fĂ„r ja.
Sykehusene bygges nĂ„ â ikke etter hĂžringen
Mens vi venter bygges store sykehus etter gamle regler.
Helseminister Jan Christian Vestre bekreftet i Stortinget 28. januar at Sykehuset Ăstfold Kalnes ble bygget uten tilfluktsrom som fĂžlge av dispensasjonsordningen fra 1998.
Han sa samtidig at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier et annet beskyttelsesbehov for kritisk infrastruktur, men at ny forskrift ennÄ ikke var ferdigstilt. Avklaringen mÄtte komme «i god nok tid», sa han, slik at kravene kunne inngÄ i prosjekteringen.
Tidsnok for hvem?
Milliardprosjektene tegnes nÄ. Staten har fortsatt ikke bestemt hvilke krav som skal gjelde. Da blir heller ikke beredskapen tegnet inn.
I muntlig spÞrretime til statsministeren 28. januar ble bÄde Drammen og MjÞssykehuset trukket fram som eksempler pÄ sykehus som bygges eller planlegges uten tilfluktsrom, sammen med flere andre prosjekter.
Det er ikke mangel pÄ advarsler. Det er mangel pÄ vedtak.
Det Norge faktisk trenger
Norge har nesten 19.000 tilfluktsrom med plass til nĂŠr 2,5 millioner mennesker.
Men hva slags offentlige bomberom vi trenger er en levende diskusjon, og noe som endres i takt med nye former for krigfĂžring.
Sivilforsvarets rĂ„d til norske innbyggere er tydelige: Hvis flyalarmen gĂ„r, og det ikke er et tilfluktsrom i umiddelbar nĂŠrhet, skal du ta dekning der du er â i kjeller, eller ved Ă„ trekke inn i bygget og bort fra vinduer. De skriver uttrykkelig at det beste er Ă„ bli der man er og ikke reise for Ă„ komme seg til et tilfluktsrom. Bilen kan vĂŠre et av de verste stedene Ă„ vĂŠre nĂ„r alarmen gĂ„r.
Derfor mÄ samfunnsplanlegging ta utgangspunkt i hvor folk faktisk er nÄr noe skjer: Hjemme, pÄ jobb, pÄ skolen, pÄ sykehuset, pÄ kjÞpesenteret, pÄ stasjonen.
Enklere bygg
DSB og regjeringen arbeider nÄ med et mer differensiert system, der det blant annet skilles mellom dekningsrom og tilfluktsrom med hÞyere beskyttelsesgrad.
Dekningsrom skal ha lavere tekniske krav enn fullverdige tilfluktsrom, men likevel gi vern mot konvensjonelle vÄpen. Tilfluktsrom med CBRN-beskyttelse er ment for lengre opphold og hÞyere beskyttelsesnivÄ.
Det er en mer realistisk vei videre enn den gamle tanken om at alt enten mÄ vÊre et fullverdig bomberom eller ingenting.
I de fleste deler av landet trenger vi ikke de dyreste rommene for lange opphold. Vi trenger enkle, nĂŠre skjul i noen timer. Vi trenger robuste parkeringsanlegg, kjelleretasjer og underjordiske rom som faktisk er planlagt som beskyttelse.
NÊr militÊre anlegg og annen kritisk infrastruktur mÄ kravene riktignok vÊre strengere. Men hovedpoenget er det samme: Folk mÄ kunne sÞke dekning der de er, ikke der staten hÄper at de rekker fram.
Fra ord til betong
Vi kan heller ikke lenger lene oss pÄ at folk bare har en egen kjeller. SSB viser at det har vÊrt en betydelig nedgang i antall nye eneboliger som bygges i alle landsdeler, og at bare én av fem nye boliger i 2024 var en enebolig, mot omtrent halvparten i 1990.
I et mer leilighetsbasert samfunn er det mindre realistisk enn fÞr Ä basere beredskapen pÄ at folk ordner dette selv innenfor egne fire vegger.
Det offentlige Norge mÄ bidra mer.
Og den politiske testen ligger ikke i flere rapporter og taler om alvor, men i om statsministerens ord faktisk fÄr fÞlge inn i betongen.
For hvis Norge skal vÊre forberedt pÄ krig, kan vi ikke fortsette Ä planlegge landet som om fred er garantert.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.