Herold

I den tredje anbudsrunden for Utsira‑sambandet la Kolumbus opp til en treårig overgangsavtale, samtidig som det parallelt ble arbeidet med konkurransegrunnlaget for en ny kontrakt med 20 års varighet. Også denne konkurransen er nå avlyst.

Historikken rundt Utsira‑sambandet peker dermed på et gjennomgående og systematisk misforhold mellom ambisjonsnivået i anskaffelsene og de faktiske økonomiske, tekniske, miljøfaglige og tidsmessige realitetene. Spørsmålet er ikke om det finnes løsninger, men hvorfor anskaffelsesmodellen igjen og igjen utformes slik at løsning ikke kan realiseres.

Resultatet er nå velkjent: tre anbudsrunder, tre avlyste konkurranser og betydelige offentlige og private midler brukt uten at én eneste kontrakt er kommet på plass. I denne prosessen har Rutebåten Utsira AS’ (RU) utviklet løsninger, levert tilbud og i realiteten vunnet alle anbud – de to første i samarbeid med Norled – for så, gang på gang, å bli skjøvet til side av en prosess preget av uklarhet, rettslig usikkerhet og urealistiske krav.

RUs tilbud i tredje anbudsrunde ble avvist med henvisning til vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Men avvik var uunngåelig.

Kolumbus fastsatte en maksimalpris som ikke ivaretok forsvarlige hensyn.I anskaffelsesdokumentene heter det: «Den tilbudte, årlige godtgjørelsen kan ikke overstige 48 MNOK». Denne maksimalprisen ble satt under Rutebåten Utsira AS’ faktiske driftskostnader. Dette er ikke en pris for drift – det er en pris for forfall. Når en anskaffelsesmodell ikke gir rom for nødvendig investeringskapasitet hos fartøyeier for et fartøy som har passert 20 år, innebærer det i praksis at drift videreføres på bekostning av vedlikehold og sikkerhet. Å presse fram maksimalprisen slik den er fastsatt, forutsetter i realiteten at leverandøren enten subsidierer oppdraget – noe RU ikke har anledning til – eller påtar seg en uforsvarlig økonomisk og operasjonell risiko – noe RU ikke vil. Kolumbus har en forventning som er ikke forenlig med grunnleggende forretningsmessige eller selskapsrettslige prinsipper.

Etter vår vurdering forelå det et klart og tilgjengelig grunnlag for Kolumbus til å fastsette en maksimalpris som ivaretok forsvarlige hensyn. RUs ordinære driftskostnader er kjent for Kolumbus, kapitalbindingen følger av fartøyets verdsettelse, og slitasje og risiko er skjønnsmessige forhold som kan vurderes ulikt – men de kan ikke neglisjeres.

RU frykter ikke konkurranse, men manglende mulighet til å delta i konkurranse.For et selskap med 15 ansatte og unik, lokalt forankret kompetanse vil manglende mulighet til å delta i konkurransen om en ny 20‑årig kontrakt i praksis innebære avvikling i løpet av få år. Det var på denne bakgrunn vårt tilbud avvek fra definisjonen av kontraktsvarigheten som var fastsatt i anskaffelsesdokumentene – en definisjon som ikke er forenlig med våre forutsetninger og som i realiteten begrenser slik deltakelse. Kolumbus ble gjort tydelig og gjentatte ganger oppmerksom på dette i forkant av anbudsrunden.

Det er også uaktuelt for RU å akseptere konkurransegrunnlagets forutsetning om at Kolumbus når som helst skulle kunne si opp kontrakten.

Uten de ovennevnte avvikene fra vår side på maksimalpris og kontraktsvarighet ville dette i realiteten innebære et faktisk tap med virkninger tilsvarende ekspropriasjon uten erstatning, skjult gjennom utformingen av anskaffelsen.

Når kravene ikke lar seg gjennomføre i praksis, er problemet ikke fartøyet, men anbudsdokumentene. Anbudsdokumentene stiller krav som i praksis er fysisk umulige å oppfylle. Det fastsettes at fartøyet skal kunne frakte vogntog på 19,5 meter. På Utsira – og særlig ved nordre kai – er det imidlertid ikke mulig å gjennomføre sikker og forsvarlig av‑ og påkjøring for kjøretøy av denne størrelsen. Begrensningene følger av kaifrontens utforming, manglende svingradius og et veinett som ikke er godkjent for kjøretøy over 12,4 meter.

Videre stilles det kapasitetskrav til personbiler som MS «Utsira» ikke kan oppfylle, til tross for at fartøyet har vært i kontinuerlig drift for Kolumbus siden 2005.

Gebyr uten plikt, henvisning uten bestemmelse – og ingen svar på forsøkene på å få det avklart. Det finnes ingen bestemmelse i anskaffelsesdokumentene som pålegger operatøren plikt til å stille reservemateriell. Likevel inneholder gebyrbestemmelsene forutsetninger som om en slik plikt eksisterer. Dette er en alvorlig uklarhet i et sentralt punkt for tjenesteleveransen og er ikke forenlig med klarhetskravet til et konkurransegrunnlag.

Konkurransegrunnlaget er også preget av flere andre alvorlige uklarheter.Allerede i tilbudet av 15. desember 2025 påpekte RU feilaktige henvisninger, manglende kapitler og vedlegg som ikke eksisterer. Når sentrale deler av konkurransegrunnlaget ikke henger sammen, bryter det med det grunnleggende kravet til klarhet i offentlige anskaffelser.

Samlet sett fremstår grunnlaget som ufullstendig og uegnet som basis for kontraktsinngåelse.

RU står rede til å bidra konstruktivt til en løsning på et tidligst mulig tidspunkt, forutsatt at løsning er basert på forsvarlige, realistiske og tydelige rammebetingelser.

RU fortsetter å levere båttransporttjenester. Vilkårene for dette er ikke besvart av Kolumbus.