Kongeparets sarkofag holdes hemmelig
Danske dronning Margrethe (86) har vist frem sin sarkofag, men det norske kongehuset holder sin skjult. Den er heller ikke ferdig.
Det vakte oppsikt da regjeringen i 2024 bevilget 20 millioner kroner til en sarkofag til kongeparet.
Den kostbare likkisten skal bli kong Haralds (89) og dronning Sonjas (88) siste hvilested.
Alle som lurer pÄ hvordan den kostbare installasjonen ser ut, mÄ vente.
Sarkofagen skal nemlig ikke vises frem fÞr den skal tas i bruk, noe som betyr at det fÞrst vil skje nÄr kongen eller dronningen har gÄtt bort.
â Detaljer om utforming, kunstnerisk uttrykk og materialvalg vil ikke bli gjort kjent fĂžr det, opplyser Guri Ofstad Varpe, kommunikasjonssjef pĂ„ Slottet til VG.
Hun Ăžnsker ikke Ă„ utdype hva som er begrunnelsen for valget.
Kommunikasjonssjef ved Slottet
FÞrst etter at sarkofagen er tatt i bruk, og kongen eller dronningen er stedt til hvile i Det kongelige mausoleum, vil folket fÄ vite hvorfor sarkofagen ble akkurat som den ble.
Hvor lenge etter, er ikke bestemt.
â Det kongelige hoff vil vĂŠre Ă„pne om bĂ„de de kunstneriske og hĂ„ndverksmessige delene av arbeidet nĂ„r tiden er riktig, forklarer Varpe.
DrÞyt halvannet Är etter at arbeidet ble pÄbegynt, er sarkofagen heller ikke ferdig.
PÄ spÞrsmÄl fra VG om hva som vil skje dersom den ikke er klar fÞr den skal tas i bruk, svarer Varpe uten Ä utbrodere:
â Arbeidet fĂžlger planen som ble lagt den gangen.
Kong Harald vitset om sarkofagen under den Ă„rlige stortingsmiddagen i 2025.
â Statsbudsjettet inneholdt en post som kunne lede tankene hen til egyptiske pyramider, sa han i talen â og fikk salen til Ă„ le.
â Jeg hĂ„per at den blir godt polstret, slik at oppholdet blir behagelig. Vi skal jo vĂŠre der en stund, sa han og tittet ned pĂ„ dronning Sonja.
Fra spĂžk til alvor â hva som er viktig for kongeparet under utarbeidelsen, vil ikke kongehuset rĂžpe.
Men kongen og dronningen har tett dialog med arkitektfirmaet SnĂžhetta, som lager sarkofagen â og som omtales som kongeparets samarbeidspartner.
Omstridt
Avtalen har ikke vĂŠrt uten kontroverser.
Flere reagerte nemlig pÄ at kongehuset ga oppdraget direkte til SnÞhetta, uten fÞrst Ä legge det ut pÄ anbud.
IfÞlge anskaffelsesforskriften fra 2001, presentert pÄ regjeringens nettsider, skal alle anskaffelser over 1,3 millioner kroner ut pÄ anbud.
Organisasjonen «Norge som republikk» klaget inn tildelingen av kontrakten med SnÞhetta til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Kongehuset argumenterte for at anskaffelsen gjelder kjÞp av et «kunstnerisk verk», og dermed gÄr inn under en unntaksbestemmelse i anbudsregelverket.
KOFA ga i fjor kongehuset medhold og konkluderte med at avtalen med SnÞhetta ikke var lovbrudd. Nemnda landet pÄ at sarkofagen kan betraktes som et kunstverk, og at unntaksbestemmelsen gjelder.
Mannen bak
Kongehuset har ogsÄ argumentert for at SnÞhetta-arkitekt og professor Kjetil TrÊdal Thorsen (67) er den som aller best kan utfÞre oppdraget i trÄd med kongeparets Þnsker.
I begrunnelsen, gjengitt av Arkitektur.no, heter det blant annet at «Thorsens identitet vil vÊre ulÞselig knyttet til sarkofagens endelige uttrykk og utfÞrelse».
Thorsen, som i 2008 ble utnevnt av kong Harald til kommandÞr av St. Olavs Orden for sin innsats for arkitekturen, befinner seg for tiden pÄ jobb i Australia.
Han er hemmelighetsfull om sarkofagen.
â ForelĂžpig henvises det til Slottet for uttalelser, skriver han i en e-post til VG.
Etter det VG erfarer, holder SnĂžhetta seg innenfor budsjettet.
Kong Harald og dronning Sonjas sarkofag skal plasseres til venstre for de to doble sarkofagene som allerede stĂ„r i mausoleet â eller gravkapellet â under Slottskirken pĂ„ Akershus festning i Oslo.
Fra fĂžr har kong Haakon og dronning Maud, samt kong Olav og kronprinsesse MĂ€rtha, sitt siste hvilested der.
Forrige gang en kongelig ble stedt til hvile i gravkapellet, var altsÄ da kong Olav dÞde i 1991.
Etter bisettelsen i Oslo domkirke ble kongens eikekiste fĂžrt til Akershus slottskirke.
Deretter ble kisten plassert i sarkofagen sammen med hans kone, kronprinsesse MĂ€rtha, som dĂžde i 1954.
Kong Haakon og dronning Mauds sarkofag er i hvit marmor, mens kong Olav og kronprinsesse MĂ€rthas er i grĂžnn bronse.
Begge sarkofagene og gravkapellet ble tegnet av den avdĂžde arkitekten Arnstein Arneberg i 1939.
Kongefamilien besĂžker gravkapellet jevnlig i forbindelse med merkedager.
BesÞkende kan ogsÄ se gravmÊlet, men bare nÄr Akershus slott er Äpent for gjester, og som del av omvisning.
Danmark brukte 15 Ă„r
I Danmark har de valgt mer Ă„penhet rundt dronning Margrethes sarkofag.
... her pÄ feiringen av 86-Ärsdagen 16. april, pÄ Fredensborg slott.
Billedhugger og professor BjĂžrn NĂžrgaard (78) startet arbeidet med den i 2003, og bilde av det ferdige resultatet ble vist frem for offentligheten i 2018.
Prislappen pĂ„ minnesmerket til dronningen â som abdiserte i 2024 â var pĂ„ rundt 46 millioner norske kroner.
VG har tidligere forklart at den danske dronningens monument egentlig ikke er en sarkofag, men et kunstnerisk gravminne med tittelen «Sarkofag».
I motsetning til det norske kongeparet, som skal hvile i selve sarkofagen, skal dronning Margrethe nemlig ligge i en krypt under monumentet.
Monumentet er stÞpt i glass, og i et hulrom pÄ innsiden ligger det to figurer som representerer dronningen og hennes avdÞde ektemann, prins Henrik.
Planen var at paret skulle hvile pÄ samme sted.
Prins Henrik, som gikk bort i 2018 â 83 Ă„r gammel, kunngjorde imidlertid Ă„ret fĂžr sin dĂžd at han Ăžnsket Ă„ bli kremert. Samtidig gjorde han det klart at han ville fĂ„ asken spredt i den private hagen ved Fredensborg slott og pĂ„ havet.
Tildekket
Dronning Margrethe skal altsÄ hvile alene i Sankt Birgittas kapell i Roskilde domkirke.
Eller â alene blir hun ikke.
Roskilde domkirke har siden 1400-tallet vÊrt gravsted for den danske kongefamilien, sÄ hun fÄr plass ved siden av 38 danske konger og dronninger.
Dronning Margrethes sarkofag har stÄtt i kapellet siden 2018, men skal ikke vises frem for gjester fÞr dronningen er gravlagt.
BjĂžrn NĂžrgaard har laget et dekke som skjermer monumentet.