- Putin taper makt
Assad i Syria, Maduro i Venezuela og Orban i Ungarn har lidd samme skjebne: - De støttet Russland - og tapte alt.
Russlands president Vladimir Putin ville ta tilbake Ukraina da grenselandet lekte med tanken om å bli med i EU. Vel fire år seinere har Europa samlet seg, og sist helg mistet Russland sin lyttepost Ungarn da Viktor Orban tapte valget.
Det er ikke bare Ungarn som glipper for Russland, president Putin mister også stadig mer fotfeste i andre land han gjerne vil ha kontroll over.
- Russland har tapt betydelig med innflytelse i Syria, Venezuela, Aserbajdsjan, Moldova og nå sist i Ungarn. Det er det ingen tvil om, venneflokken har blitt adskillig mindre, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.
Etter at Syrias mangeårige diktator Bashar al-Assad ble styrtet i 2024, har landets nye leder Ahmed al-Sharaa i spissen blitt invitert inn i varmen av USA og andre vestlige land.
Redusert innflytelse for Russland
Assad-regimets fall var et stort slag mot Russlands innflytelse i Midtøsten. De forhandler nå om å få beholde en stor marinebase og en flybase i Syria. Putin håper at Russland får beholde de to basene, til tross for at Kreml nekter å etterkomme Syrias krav om å utlevere Assad-familien som har søkt tilflukt i Moskva.
- Det er klart at vi kommer ikke utenom at Russland har fått redusert innflytelse generelt i Midtøsten og Afrika etter at Bashar al-Assad ble styrtet i Syria, sier generalløytnant Arne Bård Dalhaug.
Marinebasen Tartus er Russlands eneste base ved Middelhavet for reparasjoner og forsyninger, og russerne har brukt Syria som mellomstasjon for å fly sine leiesoldater inn og ut av Afrika.
Putin mister fotfeste i Sør-Amerika
Etter at Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores ble tatt til fange av amerikanske styrker i Venezuela, har USA tatt over kontrollen over store deler av landets enorme oljeressurser.
Vladimir Putin og Russland har sammen med Kina vært en viktig strategisk samarbeidspartner med Venezuela i mange år. Landet har vært Russlands viktigste allierte i Sør-Amerika, men dette forholdet har slått sprekker etter at USA gikk inn i landet uten at Russland gjorde stort.
- Putin har over lang tid framstått som klientenes aller dårligste beskytter. Hvis en hvilken som helst mafiaboss skulle forsøke å inndrive beskyttelsespenger for å gjøre en så elendig jobb, ville han snart bli fattig, sier Dalhaug.
I Aserbadsjan brøt det ut «et diplomatisk kaos» etter drapene av aserbajdsjanske statsborgere i Russland. Konflikten mellom de to landene har blitt intensivert, med beskyldninger begge veier.
Armenia distanserer seg fra Russland
Forholdet mellom Russland og Armenia under Vladimir Putin er i dag preget av dyp mistillit og en historisk dreining bort fra Moskva. Etter tiår som Russlands nærmeste allierte i Kaukasus, har Armenia under statsminister Nikol Pasjinjan i økende grad distansert seg fra Putins innflytelse.
Vendepunktet kom da Russland og den russisk-ledede forsvarsalliansen CSTO ikke grep inn for å støtte Armenia under konfliktene med Aserbajdsjan.
- Pasjinjan er fortsatt fly forbanna for at de ikke fikk støtte mot Aserbadsjan i 44-dagerskrigen høsten 2020. Han mente at CSTO-pakten skulle vært aktivert, men den har ingen klausul for kriger mellom CSTO-land, sier Dalhaug.
I Moldova står heller ikke Russland i spesielt høy kurs. Etter valget i 2024 uttalte Moldovas pro-vestlige president Maia Sandu at hennes leir vant en «rettferdig seier i en urettferdig kamp» og henviste til anklagene om russisk påvirkning i valget.
Cuba kan også falle
Sandu beskyldte kriminelle grupper for å samarbeide med Russland ved å kjøpe stemmer for å påvirke valgresultatet. Moldovske myndigheter anklager Kreml for å drive en omfattende russisk hybridkrig.
- Ingen vet hva som vil skje på Cuba, i Kasakhstan, Usbekistan eller Tadsjikistan, sier Arne Bård Dalhaug.
Moskva har ved flere anledninger forsøkt å bagatellisere tapet av viktig allierte, og etter tapet av Ungarn slår de an en tone som minner om budskapet etter Bashar al-Assads fall.
Da handlet Kreml raskt for å distansere seg fra Assad i et forsøk på å bevare all mulig innflytelse overfor Syrias nye lederskap.
- Vi var aldri venner med Orbán, sa Kremls talsperson Dmitrij Peskov etter valgnederlaget i Ungarn.
Så la han til at Moskva fortsatt var åpen for dialog og for å bygge gjensidig fordelaktige forbindelser med Budapest.
- Åpenbart svir dette for Putin og Russland. Det er viktig for dem å være en stormakt - ja, det er helt grunnleggende for Russland, sier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og en av landets fremst ekspert på Russland.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen mener mange Russland-eksperter at presidenten ønsker å bygge opp et sterkere og mer innflytelsesrikt Russland.
- Det gikk en jævla morsom debatt i Russland på slutten av 1980-tallet om de skulle kutte sin utviklingshjelpen med 100 eller 75 prosent. Da trappet de ned sin tilstedeværelsen radikalt rundt omkring i verden. Putin har sakte, men sikkert bygget dette opp igjen, og særlig inn i Sahel-regionen, sier Neumann.
Da snakker han om Russlands inntog i de afrikanske landene Mali, Burkina Faso og Niger hvor blant annet Wagner-gruppen har gitt militær støtte til kuppmakere. Dette har fortrengt vestlig tilstedeværelse, og svekket jihadister.
Kina er en støttespiller
Nå står Vladimir Putin igjen med noen få venner. Russland har etter mange eksperters meninger nærmest annektert Belarus. Nord-Koreas leder Kim Jung Un er vennlig innstilt og de er fortsatt på bølgelengde med et svekket Iran.
- Så kommer vi ikke utenom at de har en betydelig støttespiller i Kina, så lenge de betaler for seg, sier Arne Bård Dalhaug.
Ledere i Russland har ofte fått med seg utnavn. Det har vært Ivan den store, Ivan den grusomme og Vasilij den blinde. For å nevne noen.
- Ser vi nå Vladimir den venneløse?
- Putin hadde Syria i sin hule hånd. Han var på god fot med venezuelanerne og Cuba. Men han har jo fortsatt Xi Jinping i Kina som en slags venn, og det er viktig. Problemet for Putin er at Xi er så mye mektigere enn Putin, sier Neumann.
Han mener det er en stor risiko for Putin å ha Xi som leder, fordi Russland langt på vei har lagt seg i armene på Kina.
- Det er vanskelig for Kina å tenke at Russland er en likeverdig. De er en tiendedel av Kina når det kommer til innbyggere, og de har et svakt militære og en elendig økonomi. Det er ikke akkurat et vennskap basert på likefot, sier Iver B. Naumann.
Russland er også medlem i BRICS som består av en rekke land som jobber for å øke sin politiske og økonomiske innflytelse, ofte som en motvekt til vestlig dominans.
- Jeg vil ikke si at noen av de andre BRICS-landene enn Kina er venner av Russland, men de tolererer hverandre i alle fall og er åpenbart gode bekjente. Vi skal ikke undervurdere det som skjer i dette samarbeidet, sier Neumann.
I tillegg til Kina kjøper og raffinerer India mye av den russiske råolja som bli fraktet av den såkalte skyggeflåten.
- Fram til skifte til en mye mer kapitalistisk retning på 1980-tallet, hadde India ganske gode relasjoner til Russland. I sin utenrikspolitikk skal India prøve å være makten mellom Kina og USA, de skal lede an for land i verden som verken vil binde seg for tett til Kina eller til USA, sier Neumann.
I et slik prosjekt kan det ikke være for nære forbindelser med Russland.
- De må holde en viss avstand, men samtidig ønsker India gjerne å kjøpe militærutstyr og olje fra Russland. Om det gjør dem til en venn av Russland er usikkert, men det er interessante koblinger, sier Neumann.
Putin mister EU
Etter valget i Ungarn hvor Viktor Orban tapte makta etter 16 år som bremsekloss i EU, mener flere eksperter at Russland mister et viktig aspekt.
- Viktor Orban var Kremls stemme i EU. Gjennom Ungarns statsminister kunne Vladimir Putin sette en stopper for de politiske forslagene han mislikte. Nå er det slutt på dette, det er et gigantisk fall for Russland, sier Bill Browder til Times Radio.
Arne Bård Dalhaug påpeker en viktig linje i valget i Ungarn.
- Det er fascinerende at det er to statsledere i verden som aktivt støttet Viktor Orban i valgkampen. Det ene var Donald Trump og den andre var Vladimir Putin. En av vår nærmeste allierte var den største støttespilleren til fascisten Orban. Det er faen meg ikke til å tro, sier Arne Bård Dalhaug.
Forholdet mellom USA og Russland har variert den tida Donald Trump har sittet som president.
- Trump-regimet har atskillig mer sans for Putin og hans familieverdier og diktatoriske tendenser, enn USA noensinne har hatt før. Det har vært en tilnærming, men man kan ikke snakke om noe vennskap selv om Trump snakker om «my friend Vlad» hele tiden.
-.For meg er det uklart om Trump har venner i det hele tatt, eller om han bare har forretningsforbindelser, sier Iver B. Neumann til. Dagbladet.