Herold

Sola varmer stadig mer over Larvik-distriktet, og i nabolag fra Stavern til Lågendalen er lyden av raker som skraper mot fjorårsgresset et sikkert vårtegn. Men før du går løs på uteområdet med full kraft, bør du vurdere om du faktisk gjør mer skade enn gavn.

For mange er den årlige vårrengjøringen i hagen et symbol på en frisk start. Målet er gjerne en strøken, grønn plen helt fri for vissent løv, kvister og ugress.

Trillebårene fylles med hageavfall som kjøres bort, og plenklipperen gjøres klar for sesongens første økt.

Det som for oss ser ut som ryddig og pent, kan imidlertid være en katastrofe for våre aller minste naboer. Det viser seg nemlig at den tradisjonelle «vårpussen» kan fjerne selve livsgrunnlaget for arter som er helt avgjørende for naturen vår.

Kunne blitt en faktor ved neste valg – nå legges de ned

En skjult krise i bedene

WWF Verdens naturfond kommer nå med en oppfordring som kanskje vil overraske mange flittige hageeiere: Den største innsatsen du kan gjøre for naturen akkurat nå, er å gjøre minst mulig.

Bakgrunnen er dyster. I Norge står i dag 30 prosent av villbiene og 22 prosent av sommerfuglene i fare for å dø ut. Disse er oppført på den nasjonale rødlista for truede arter, og hagene våre i Larvik kan faktisk spille en nøkkelrolle i å redde dem.

– Hvis du lar riven ligge og venter med plenklipperen til løvetannen er ferdig blomstret, har du gjort en betydelig innsats, sier Sverre Lundemo, biolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, i en pressemelding.

Insektenes «vinterdyne»

Det vi oppfatter som hagerusk, fungerer nemlig som en livsviktig beskyttelse. På denne tiden av året er temperatursvingningene store, og insektene er helt avhengige av fjorårets løv, kvister og vissent gress for å holde varmen og overleve de nådeløse kuldegradene som gjerne sniker seg på om natta.

– Det betyr ikke at du skal slutte helt å stelle i hagen, presiserer Lundemo.

Han foreslår at man heller prioriterer å fjerne fremmede arter og heller legge til rette for stedegne blomster som blåveis, prestekrage og blåklokke, som er naturlige matkilder for våre lokale insekter.

Gråtkvalt butikkeier ble trodd – «garnranerne» må betale erstatning

Matfat og barnehager

Mange ser på løvetann og brennesle som hagens største fiender, men for pollinatorene er de selve redningen. Løvetannen er en av de første og viktigste kildene til nektar når insektene våkner fra dvalen.

Brenneslen har en minst like viktig funksjon, selv om den ikke er like vakker å se på.

– Lar du brennesle utfolde seg i et lite hjørne av hagen, har du barnehage for kommende generasjoner av flotte sommerfugler som dagpåfugløye, admiral og neslesommerfugl, forklarer Lundemo.

Krim fra Larvik erobrer Storbritannia: – Gjør meg stolt

En voksende dugnad

Engasjementet for å la hagen være litt «villere» har skutt fart de siste årene. WWFs kampanje har blitt en liten folkebevegelse, og i fjor sendte organisasjonen ut hele 150.000 frøpakker til hageeiere som ville bidra til mangfoldet.

– Engasjementet for naturens superhelter er helt fantastisk og vokser for hvert år, sier Karoline Andaur. Hun er generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I Storbritannia utgjør hager faktisk halvparten av habitatet for landets sommerfugler. Selv om vi ikke har tilsvarende tall for Norge, peker Statsforvalteren på at blomsterrike hager og parker har fått stadig økt betydning etter hvert som landbruket har blitt mer intensivt.

Oppfordringen er derfor klar: Senk skuldrene, la utstyret stå i boden litt til, og la naturen få rydde opp i sitt eget tempo. Det er kanskje den enkleste dugnaden du noen gang vil delta på.