Herold

Kongshaugen kristne skole må kanskje si nei til elever som allerede har søsken på skolen – hvis de ikke får ja til å utvide elevantallet. Nå skal politikerne si sitt.

Ved skolestart i fjor høst kunne rektor Konrad Fjell ved Kongshaugen kristne grunnskole glede seg over 22 skolestartere og 130 elever – to rekorder for Larviks eneste private grunnskole.

Men alt tyder på at det er mer å gå på for den populære skolen – som har elever fra 1. til 10. klasse.

Nå har de nemlig søkt Utdanningsdirektoratet om å utvide maks elevtall fra 150 til 180 elever, fra skolestart i 2027.

«Den nye søknaden om totalt 180 plasser begrunnes med et ønske om en mer bærekraftig driftsstørrelse for privatskolen», skriver kommunedirektøren i et saksframlegg til politikerne i hovedutvalget for oppvekst.

Rektor Kondrad Fjell er klar på at utvidelsen er viktig.

– Vi ser at hvis vi ikke får muligheten til å utvide elevtallet, må vi si nei til foreldre, og i noen tilfeller vil det innebære å si nei til familier der ett eller flere av barna allerede er elever. Det vil i så fall være veldig uheldig.

Blir større enn noen gang: – Flere er urolige

Vil tape millioner i året

Det er Udir som tar den endelige avgjørelsen knyttet til utvidelsen. Men før det skal Larvik kommune gi en uttalelse.

Kommunedirektøren peker på flere utfordringer om Kongshaugen får fortsette å vokse.

Kommunestyret sa blant annet nylig nei til å gjøre noe med skolestrukturen i Larvik kommune, og mange skoler sliter med lavere elevtall.

«Siden elevene som søker seg til Kongshaugen kommer fra ulike skolekretser, særlig Kvelde og Hedrum, medfører ikke elevtapet at kommunen kan redusere antall klasser eller lærerårsverk. Kommunen blir sittende med de samme driftsutgiftene til bygg og personell, men med færre elever å fordele kostnadene på», skriver kommunedirektøren.

En utvidelse vil også koste kommunen omtrent 3,1 millioner kroner årlig i tapte rammetilskudd og økte utgifter, ifølge saksframlegget.

– Lite offensivt av kommunen

Per Bergene Holm er styreleder for Kongshaugen skole.

– Vi har full forståelse for de utfordringene kommunen står overfor med synkende barnetall i samfunnet generelt. Samtidig ser vi at flere og flere søker seg til oss, sier Bergene Holm.

Han peker på at friskolen opplever en annen demografisk trend enn resten av kommunen.

– I våre foreldregrupper er det et høyere barnetall enn gjennomsnittet. Det blir født flere barn, og det er en ressurs som både Norge og kommunen har behov for. Vi skulle gjerne ønske at det var flere barn på de offentlige skolene også, men vi opplever det som lite offensivt av kommunen å forsøke å hindre de skolene som faktisk opplever vekst.

Kongshaugen er på sin side ikke offensive når det gjelder å markedsføre skolen:

– Vi har aldri annonsert for å hente elever fra andre, men opplever likevel et sterkt trykk fra foreldre. Det er et dilemma, for vi ønsker ikke å bli veldig store, samtidig som det er vanskelig å si nei. Nå har vi innført inntaksstopp og tar kun inn elever i 1. klasse. Fordi de nye kullene er større enn dem som går ut, vil vi likevel vokse til rundt 160 elever i overskuelig framtid. Målet er imidlertid ikke 180.

Ifølge Bergene Holm er det ikke bare religiøse grunner til at foreldre nå søker seg bort fra den offentlige skolen. Han mener mange etterspør en tydeligere forankring i tradisjonelle verdier.

– Vi ser at mange foreldre, også fra ikke-kristne hjem, ønsker seg en mer tradisjonell undervisning og verdiformidling knyttet til for eksempel kjønn. Mange opplever at det rotes mye med disse begrepene i dagens samfunn. For mange foreldre framstår dagens utvikling som forvirrende for barna, og de ønsker rett og slett ikke at barna skal møte denne typen problematikk så tidlig.

Styrelederen understreker at skolen er opptatt av å ivareta enkelteleven, selv om de holder fast på et konservativt verdigrunnlag.

– Hos oss er vi opptatt av at alle elever skal møtes med menneskelig respekt og omsorg – det vil vi alltid etterstrebe. Men når det kommer til denne typen verdispørsmål, mener vi barna skal få lov til å være barn. Det tradisjonelle rammeverket gir en trygghet og en forståelse som mange foreldre etterspør.

Får ikke plass på kristen skole: – Har jobbet lenge for å renvaske ham

Har ikke bestemt seg

Hovedutvalget for oppvekst ledes av Dorthe Kyvik Bårnes fra KrF, der de sammen med Frp og Høyre har flertall.

– Vi skal behandle denne saken på gruppemøtet i kveld. Deretter tar vi kontakt med de andre partiene for å se hva de har kommet fram til, sier Bårnes.

Rita Kilvær er en av to Høyre-representanter i det aktuelle utvalget.

Hun kan heller ikke slå fast hva partiet kommer til å gå inn for.

– Dette er en sak vi ikke har diskutert i gruppemøtet ennå, så hva vi går for er fortsatt uklart.

Kilvær uttrykker forståelse for begge sider.

– I utgangspunktet er Høyre positiv til friskoler. Samtidig vet vi at kommunen er i en spesiell situasjon med stort press knyttet til både elevtall og økonomi. Kanskje er det mest sannsynlig at vi lander på å støtte kommunedirektørens innstilling, men det er som sagt ikke avklart, sier Kilvær.