Herold

*Økokrim har nylig *lagt frem sin Trusselvurdering 2025 om miljøkriminalitet, der fremstillingen av skogbruket er like unyansert som misvisende. Vurderingen målbærer resonnementer fra ideologiske pressgrupper, og presenteres på en måte som forleder leseren.

Innledningen antyder at økt hogst i Norge er problematisk, og knytter det til noe som Økokrim omtaler som «en oppfatning» om at treprodukter er mer miljøvennlige enn andre materialer. Dette er imidlertid ingen «oppfatning», men en vitenskapelig forankret del av strategiene for grønn omstilling, vedtatt av Stortinget og understøttet av landets miljøfaglige institusjoner. Trebaserte produkter er en viktig del av arbeidet for å redusere klimagassutslipp og erstatte bruk av fossile ressurser.

*Økokrim erkjenner at *skogen er viktig for karbonbinding, men overser at bindingen forutsetter aktiv skogsdrift. Skog som ikke stelles og høstes mister gradvis sin klimanytte. I dag binder norske skoger mellom 30 og 40 prosent av landets klimagassutslipp, og er et av våre mest effektive klimatiltak. Skogen er altså avgjørende i klimakampen. Spesielt i lys av at Artsdatabanken nå dokumenterer at antallet norske arter som trues av klimaendringer er mer enn doblet fra 2015 til 2021. Til sammenligning kan historisk bruk av skogen ha vært medvirkende til en begrenset andel av de 107 artene som ikke er observert her - de siste 225 år. Altså gjennom en epoke av historien der skogene tidvis var nær uthogd.

Det er grunn til å minne om at vi ikke skal lenger enn 100 år tilbake for å finne folk som sultet i landet, og der eneste varmekilde var vedfyring. Med dagens forsiktige skogbruk har vi f.eks mer gammel skog, mer lauv og mer død ved enn noen gang tidligere i samme tidsperioden. Dette er indikatorer på at miljøtilstanden i skogene er god og stadig bedres. Å begrense skogbruket og dermed klimaarbeidet ytterligere, vel vitende om Artsdatabankens nedslående funn, er derfor en kontraproduktiv og historieløs tilnærming for å verne om artsmangfoldet.

Karbonbindingen i skogene i Norge, Sverige og Finland er tredoblet på 60 år, samtidig som avvirkningen har økt med 40 prosent (SLU, 2022). Dette er altså ikke næringens egne «oppfatninger», men dokumenterte fakta. Stortinget har bestilt en bioøkonomi som Økokrim nå altså fremstiller som en miljøtrussel – et paradoks som bør vekke politisk oppmerksomhet.

*Økokrim gjør et *poeng av at hogster skjer «nær verneområder». Med 25 prosent av den produktive skogen underlagt til dels strenge restriksjoner, og ytterligere 5 prosent helt vernet, vil skogbruket nødvendigvis ofte operere i nærheten av miljøverdier. Å fremstille dette som mistenkelig er like urimelig som å henge ut bilister for å kjøre «nær fartsgrensen». Økokrim definerer videre alle klager på ulovlig hogst som «skogbruk», selv når det gjelder selvtekt i private konflikter om trær, stirydding av lag og foreninger eller sanking av ved til bål i vernede områder. Dette er naturligvis forhold næringen ikke kan holdes ansvarlig for.

Påstanden om at «næringen selv innhenter naturdata uten biologisk kompetanse» gir et svært feilaktig bilde, og er en for lengst tilbakelagt diskusjon i profesjonelle fora. Metodikken for miljøregistreringer (MiS) er utviklet gjennom et omfattende forskningsprosjekt ledet av Norsk Institutt for Skogforskning (nå NIBIO), med bred biologisk og akademisk deltakelse. Systemet er forskningsbasert, kvalitetssikret og harmonisert med Artsdatabankens NiN-standard. At registreringene utføres av skogfaglig takstpersonell endrer ikke den faglige forankringen. Metodikken er etterprøvbar, den er del av sertifiseringssystemet og underlagt offentlig kontroll.

*Det pågår en *åpenlys kampanje for å gjøre plan- og bygningsloven til en lov som fullt ut kan regulere skogbruket, og nærmest erstatte Skogloven. Det var aldri Stortingets intensjon, ei heller vurdert av Planlovutvalget. At Plan- og bygningsloven er sektorovergripende betyr ikke at øvrig lovverk er satt til side. Økokrim målbærer helt ukritisk den feilaktige påstanden om at skogbruksloven er uten sanksjonsmuligheter.

*Det finnes både *kontroll- og sanksjonsmuligheter med skogloven selv om de sjelden benyttes, siden lovbrudd i liten grad forekommer. Sertifiseringskravene vi etterlever for å kunne omsette tømmer er strengere enn lovens krav. At noen jurister misliker en lov, fordi de foretrekker en annen virkelighet enn den lovgiveren har lagt til grunn, er et problem når kommuner faktisk tror på dem. Men det utfordrer ikke maktfordelingsprinsippet. At Økokrim melder seg på denne kampanjen er nedslående og bidrar til å undergrave et lovverk som sikrer helhetlig og faglig forvaltning av naturressursene.

*Alternative sannheter er *en voksende utfordring, også i miljødebatten. Når Økokrim lar seg forlede til en virkelighetsoppfatning som ikke samsvarer med forskningsbasert kunnskap, svekkes tilliten til både etaten, forvaltningen og naturvernet. Det er å håpe at Økokrim tar inn over seg sitt ansvar og bidrar til en faktabasert diskusjon, og ikke bidrar til myter som undergraver bærekraftig ressursbruk.