Herold

Det er spørsmålet som skal behandles i Gulating lagmannsrett denne uken, når Vahid Heydari Mohammadi igjen møter i retten.

(BA):– Jeg fortjener det verste for det jeg har gjort. Jeg ser ikke etter empati eller at noen skal synes synd på meg, sa Mohammadi fra vitneboksen mandag.

35-åringen ble i januar i år dømt til 16 og et halvt års forvaring for drapet på sin ekssamboer, Tina Milena Solberg (33).

Tobarnsmoren ble funnet død i bagasjerommet på en utbrent bil i Øygarden den 7. januar 2024, og Vahid Heydari Mohammadi ble pågrepet og siktet samme dag.

Paret bodde i flere år på Dale, og Mohammadi hadde også deler av barndommen sin på Dale.

Anket forvaringen

Han har fra start erkjent å ha drept sin tidligere samboer og moren til deres felles barn, men anket likevel dommen.

Det er fordi Mohammadi er uenig i at det er nødvendig med forvaring for drapet. Han har imidlertid akseptert lengden på fengselsstraffen, altså 16 år og seks måneder.

Mandag startet ankesaken i Gulating lagmannsrett, som det er satt av fem dager til.

Dette er saken

– Det vanskeligste spørsmålet

Aktor i saken, Kristine Herrebrøden, påpekte i sin innledning mandag at man har gått fra en svært omfattende sak i tingretten, til en innsnevret versjon i lagmannsretten.

– Når det er sagt, er det det vanskeligste spørsmålet som står igjen. Det er en krevende vurdering å ta stilling til om forvaring er riktig straff, sa Herrebrøden.

– Det dere skal gjøre nå, er å se frem i tid. Vil domfelte fortsatt være farlig etter å ha sonet sin straff i fengsel? Vil det fortsatt være fare for gjentakelse da?

Påtalemyndigheten mener svaret på dette er ja, selv om tiltalte ikke har alvorlige straffesaker på seg utenom drapet.

– Handlingsmønsteret og personlighetsfungeringen gjør at man kan slå fast en gjentakelsesfare om 14 år, sa Herrebrøden.

Om 14 år vil en potensiell forvaringsstraff i utgangspunktet være ferdigsonet for Mohammadi, dersom det blir vurdert som trygt å slippe ham ut igjen.

I og med at han allerede har vært i varetekt i over to år, trekkes dette fra den endelige straffen.

– Jeg var en farlig person

Under sin forklaring mandag, sa tiltalte Mohammadi at han ønsker å endre seg. Han sa selv at han trenger profesjonell hjelp, særlig til å håndtere sinnet sitt.

– Mitt eneste fokus er å bli et bedre menneske. Jeg skylder det til Norge. Jeg trodde jeg skulle være en ressurs her.

Hjelpen føler han at han kan få i Bergen fengsel. Her får han også besøk av venner og familie. Mohammadi forklarte at han anket dommen fordi han ikke vil flyttes til Ila høysikkerhetsfengsel i Oslo.

Herrebrøden påpekte at han etter hvert kan overføres til andre høysikkerhetsavdelinger.

Hun spurte videre tiltalte om han ser på seg selv som en farlig person.

– Jeg var en farlig person den 7. januar, svarte han.

Herrebrøden ville vite hva som skilte drapsdagen fra alle tidligere krangler han og Tina hadde hatt.

– Jeg og Tina kom alltid tilbake til hverandre. Men den natten skjønte jeg at Tina var ferdig med meg, og det aksepterte jeg ikke. Sjalusien tok over. Da tok jeg livet hennes.

– Tenkte du der og da at dette var Tinas egen feil?

– Nei, aldri.

I avhør samme dag sa han imidlertid noe annet. Da sa Mohammadi at det bare svartnet, og han tenkte at Tina kom til å lage en scene og anmelde ham for drapsforsøk:

«Jeg tenkte «fuck it, vi dør i dag». Og det er hennes feil at vi er i denne situasjonen».

I dag tar 35-åringen avstand fra denne uttalelsen.

– Jeg hadde nettopp tatt et liv, og var feig som faen. Jeg prøvde å rettferdiggjøre det jeg hadde gjort, men det der kan jeg ikke stå for. Det er ikke hennes feil, det er min.

Forsvarer pekte på tallene

Siden sist har tiltalte byttet forsvarer. Nå er det Nils Christian Nordhus som representerer ham.

Han innledet sitt innlegg mandag med å understreke at hans klient har begått en grufull handling.

Videre pekte Nordhus på andre drapssaker, og hvor sjelden lovbrytere faktisk blir idømt forvaringsstraff i Norge.

– Er denne drapssaken særlig spesiell, eller er den snarere typisk? spurte forsvareren ut i salen.

Han viste videre til en liste på alle drapsdommer fra 2002 til 2024, hvor svært få er blitt dømt til forvaring.

– Og i nærmest alle de sakene, har det handlet om domfelte som er dømt for vold tidligere.

Nordhus er tydelig på at det er viktig å sette saken i kontekst, og at det som særlig vektlegges i forvaringsdommer er at den straffedømte har begått tidligere, alvorlige lovbrudd.

Det er ikke tilfellet i Mohammadis sak, og Nordhus mener det ikke er en nærliggende fare for at han vil begå et nytt partnerdrap etter mange år i fengsel.

Nordhus har vært forsvarer i flere profilerte saker, men kanskje mest relevant i denne sammenhengen er Nav-drapet.

I 2023 ble Abdella Ahmed Haji i både tingretten og lagmannsretten dømt til 21 års forvaring for drap og drapsforsøk.

Nordhus tok over saken, og den endte i Høyesterett.

Her kom de frem til at forvaring ikke var nødvendig, og flertallet la særlig vekt på at drapsmannen ikke hadde begått alvorlige lovbrudd tidligere.

Tidligere saker fra rettssaken i tingretten:

Trekk av psykopati

På slutten av fjoråret pågikk rettssaken i tingretten mot Mohammadi over tre uker. Der ble parets svært turbulente og konfliktfylte forhold belyst fra alle sider.

Sakkyndige konkluderte da med at tiltalte fylte kriteriene for diagnosen «dyssosial personlighetsforstyrrelse» med trekk av psykopati.

De fastslo samtidig at han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Aktor Herrebrøden fikk den gang medhold i sin påstand om 16 år og seks måneders forvaring.

Hun sa i sin prosedyre at samfunnet generelt, og kvinner spesielt, må beskyttes fra Mohammadi i lang tid.

– Tiltalte viser grenseløs adferd. Han har et fravær av sperrer som de fleste av oss ville hatt – også de som dreper.

Denne saken oppdateres underveis i retten mandag.

Siste videoer fra BA (embed)