Herold

Dekningsgrad:

Attraktive omsorgsbygg for fremtiden

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Det er lov å drømme, men Kongsberg-samfunnet og våre politikere vil våkne opp til et mareritt om kommunedirektørens drøm blir vedtatt.

Kommunedirektøren legger fram en sak i møte 2. desember til utvalg for helse og omsorg (UHO) som, mildt sagt, er sjokkerende. Saken kalles «Nytt sykehjem – behovsanalyse».

Kommunedirektørens forslag innebærer at det ikke – ikke – skal bygges nye omsorgsplasser/sykehjemsplasser, men det skal bygges et nytt sykehjem med 120 plasser – sitat «hvor følgende av dagens institusjoner og plasser inngår; Skavangertun sykehjem, Tislegård bo- og behandlingssenter, samt 16 plasser i dagens Skinnarberga helsehus inngår».

Det foreslås videre at dagens dekningsgrad på 16 prosent av kommunens eldre over 80 år, kalt dekningsgrad, skal reduseres til 14 prosent i 2030.

Fra 2030 reduseres dekningsgraden ytterligere til 12 prosent i 2035.

Jeg tillater meg å komme med noen syn på hvilke konsekvenser slike vedtak vil føre til. Saken kalles en analyse, men konsekvenser er ikke beskrevet.

Dekningsgrad ble for første gang brukt ved tusenårsskiftet i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen. Det var basert på relativt omfattende forskning av behovet for omsorgsplasser og ble den gang satt til 25 prosent.

I dag er begrepet dekningsgrad snevret inn til kun å omfatte de tradisjonelle sykehjemsplassene og omsorgsboliger som særskilt er tilsluttet heldøgns tjenester. Dvs. at dekningsgrad omfatter en svært streng tolkning av lovbestemmelsen i helse og omsorgstjenesteloven §3-2 a. Ved en slik innsnevring av dekningsgraden er omsorgsplasser som viktige virkemidler for helse og omsorg begrenset betydelig. Innbyggerne har ingen valgfrihet og «må stå med lua i hånda». Dette har store konsekvenser i forhold til omsorgsplass som et forebyggende tiltak og derved har det store økonomiske konsekvenser. Om noen kan kalles for ikke å være bærekraftig for fremtiden så er det disse forholdene. Jeg minner om at det er alternativ for omsorgsbygg og jeg minner om at verken Sverige eller Danmark har sykehjem.

La oss gjøre et par ØVELSER for å synliggjøre konsekvensen av foreslåtte reduksjoner av dekningsgrad.

La oss først ta konsekvensen av foreslått reduksjon i år 2025:

I 2025 er det 1.544 eldre over 80 år i Kongsberg. Det er 16 prosent dekning 80+ og det er 247 omsorgsplasser. Om dekningsgraden reduseres til 14 prosent (til 216 plasser) innebærer dette 31 færre plasser sammenlignet med hva det er i dag. Det tilsvarer antall plasser på Tislegård eller 31 av 48 færre plasser på Edvardsløkka. Disse 31 menneskene må derfor få forsvarlig helsehjelp i den bolig de hadde før inntak på omsorgsplass. Hvor realistisk er det? Og hvilke driftsøkonomiske konsekvenser vil det ha? Driftsøkonomisk må det presiseres at det er en grenseoppgang for når helsehjelp i eget hjem er dyrere og betydelig dyrere sammenlignet med å få hjelpen i et omsorgsbygg.

I år 2035 vil det statistisk sett være 2.385 eldre 80+ i Kongsberg.

16 prosents dekning = 381 plasser. Dvs. at det er behov for 135 nye plasser sammenlignet med i dag.

Kommunedirektøren skisserer mulighet – mulighet – for 50 nye plasser i år 2035. Dvs. 85 færre enn 16 prosents dekningsgrad som er tilfredsstillende for behovene i dag. Kommunedirektørens forslag betyr derfor at 85 enkeltpersoner med omfattende helsehjelpsbehov som i dag dekkes i et omsorgsbygg må få dette dekket i egen bolig. Omsatt og konkretisert til i dag vil det bety at 67 eldre som får helsehjelp på Skavangertun og halvparten av beboerne (18) i Glitre 1 vil måtte få sine helsebehov dekket i den boligen de hadde før inntak.

Hvor realistisk er dette?

Planlegging av fremtidens helse- og omsorgstjeneste er, i all hovedsak, et spørsmål om strategi. Derfor er det helt forunderlig at kommunedirektøren nå forslår å avvikle og i realiteten avhende de aller fleste, nedbetalte og kun 20–25 år gamle sykehjem og investere anslaget på en milliard kroner for nybygg. Dette uten å få flere nye omsorgsplasser i henhold til økningen av eldre? Dermed må det en ny milliard til om helsehjelpsbehovene til eldre blir som behovet for omsorgsplasser er i dag.

Kommunedirektørens forslag er å gå faglig uforsvarlig og baklengs inn i fremtiden. All erfaring tilsier at det heller bør gjøres motsatt. Dvs. at kommunen bygger opp med attraktive omsorgsbygg for deretter å kunne vurdere behov for de tradisjonelle sykehjemsplassene og eventuell nedbygging. En oppbygging av attraktive omsorgsbygg er en vinn – vinn situasjon også sett i et byutviklingsperspektiv da beboernes hus/leiligheter frigjøres til yngre og familier. Det vil innebære en enorm økonomisk risiko for kommunen å bygge opp et tilbud med forhistorisk institusjonalisering i sykehjem framfor omsorgsbygg med bokvalitet og gunstige finansieringsordninger for både kommunen og beboerne. Avslutningsvis vil jeg peke på at om Edvardsløkka og Glitre hadde vært bygd som tradisjonelle sykehjemsplasser, så ville konsekvensen vært at kommunen/helse og omsorg ville hatt kr 48 millioner mer i årlige driftsutgifter. (kostnadstall hentet fra vedlagte rapport).