Herold

Det er ni celler med plass til 10 i arresthuset. Og det ble trangt nok da 99 personer skrev seg inn denne uka.

Nå skulle de ikke «sone» så lenge.

De slapp ut igjen etter et par timer med omvisning og spennende historier og informasjon av eieren, Bernhard Caspari.

Han var den eneste som ikke forlot stedet etter den spennende kvelden. For han har ingen planer om å flytte, i alle fall ikke ennå.

Det skjer ikke før neste generasjon eventuelt vil ta over og flytte inn.

– Det kom folk fra bygda og utenfra. Og når vi først skulle i arresten, kunne det ikke bli på et mer spennende sted. Det var med forventninger folk samlet seg i rettssalen i første etasje. Mange har hørt mye om arresthuset på Arneberg i Hof. Nå fikk vi se og høre mye om hvordan det var en gang i tiden, og hvordan det er nå, sier sekretær i Hof Historielag, Karin Siggerud Olsen.

Hun var inne i arresthuset for første gang.

Det var Hof Historielag som arrangerte besøket i arresten sammen med eieren Bernhard Caspari.

– Det er ikke så mange, om noen, igjen av denne type bygninger med rettssal og celler. Det er moro at folk er nysgjerrige på hvordan det ser ut, sier nåværende eier, Bernhard Caspari.

Han overtok arresthuset etter foreldrene i 2006 og flyttet inn i 2008.

Drapsmenn og postranere

Solør arresthus på Arneberg i Hof ble bygd av Hof kommune og Grue kommune i 1845–46.

Prisen på å bygge arresthuset var 1300 spesidaler. Det var det første lånet fra Hof Sparebank.

Det var først og fremst tenkt som et hjelpefengsel for Kongsvinger.

Men det ble også brukt som tilholdssted for arrestforvalter.

Det ble også brukt til politiske møter. Dampskipet Solungen la i 1869 til like ved arresthuset med folk til et politisk møte.

Ekstra mye vann i Glomma gjorde det mulig å legge til like ved gården.

– De som sonet sin straff der, satt for det meste for mindre hendelser. Men det var også drapsdømte som sonet mellom 1900 og 1939. Det var seks drapsmenn .To svenske postranere sonet også der i to år, forteller Caspari.

Fengslet blelagt ned i 1939 fordi Justisdepartementet mente det var for dårlig.

De som satt der for å gjøre opp for sine forbrytelser bodde i ni celler i andre etasje.

Cellene hadde doble tømmevegger, og det var store tømmerstokker på loftet som gjorde det umulig å rømme den vegen.

– Det skal ha vært forsøk på rømninger. Jeg vil tro det skjedde når fangene var ute i luftegården, eller når de jobbet på jordene her, sier Bernhard Caspari.

– Kan det være aktuelt å åpne dørene helt for alle som gjerne vil se stedet?

– Det er moro at folk er nysgjerrige og kanskje vil se arresthuset. Og det er viktig at de også kan få se det. Men det vil nok skje ved at lag og foreninger har lyst til å komme, og at det blir gjort avtaler om det etter forespørsel, sier Bernhard Caspari til Østlendingen.

Evighetsprosjekt

Caspari har ikke angret en dag på at han tok over arresthuset etter besteforeldrene sine.

Og selv om det er et evighetsprosjekt å gjøre nødvendig rehabilitering, har han ingen planer om å gi seg med huset.

– Man blir vel egentlig aldri ferdig med et slik bygg. Nå har jeg en langsiktsplan om å få på plass glassveranda på fram siden og baksiden, slik det var i gamle dager. Det koster en god del og tar lang tid å vedlikeholde et bygg fra 1845-46, ikke minst med oppgradering til dagens behov der det er nødvendig. Og oppvarmingen krever mye ved og kilowatt, sier han.

Rettssalen i første etasje er bevart som den var og alltid har vært. Det samme gjelder de ni cellene med plass til 10 personer i andre etasje.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger kjøkkenet er blitt endret, men mine besteforeldre endret på det på 1950-tallet, og jeg har endret tilbake til opprinnelig størrelse, forteller Caspari.

Ble imponert

Karin Siggerud Olsen i Hof Historielag forteller at mange lenge har hatt lyst til å få se nærmere på og få informasjon om arresthuset.

– Ja, dette var virkelig en opplevelse. Det hele gikk veldig smidig og greit for seg til tross for at det var 100 personer inne. Vi delte oss i fem grupper på 20 personer i hver. Det gikk veldig greit og var en spesiell opplevelse, sier hun.

Det blir det garantert også for de som eventuelt får muligheten til å se og høre den spesielle historien i tida framover.

Eier Bernhard Caspari er åpen for den muligheten.

Ø-REELS – liste over siste videoer Østlendingen