Herold

Er det fornuftig å utsette fellesskapets midler for denne typen risiko?, spør innsenderne av dette leserbrevet.

Sigfred Endresen forsøker å berolige med at Sola kommune tar lav og kontrollert risiko. Men det avgjørende spørsmålet står fortsatt ubesvart: Hvorfor skal kommunen i det hele tatt ta denne risikoen med 200 millioner av innbyggernes penger, når kommunen samtidig har store gjeldsforpliktelser?

Sammenhengen mellom risiko og avkastning er enkel: lav risiko gir lav avkastning.

I oppbyggingsfasen, der porteføljen i hovedsak består av obligasjoner, er forventet meravkastning ifølge SpareBank 1 Markets’ presentasjon til formannskapet trolig rundt 1 prosentpoeng over kommunens lånerente. Det er en svært begrenset gevinst.

Når aksjeandelen etter hvert økes, kan forventet meravkastning stige til 2–4 prosentpoeng. Men da øker også risikoen betydelig.

I de samme vurderingene pekes det på at porteføljen i urolige tider kan falle 10–20 prosent i verdi. På en ramme på 200 millioner kroner tilsvarer det et potensielt verdifall på 20–40 millioner kroner, for en forventet meravkastning på i størrelsesorden 2–8 millioner kroner årlig.

Dette er ikke et usannsynlig scenario – det er en helt normal del av markedsrisikoen.

Da blir spørsmålet desto mer relevant: Er det fornuftig å utsette fellesskapets midler for denne typen risiko, for en relativt begrenset og usikker meravkastning?

Sola kommune har allerede betydelig gjeld, over to milliarder kroner, med utsikter til ytterligere sterk økning i gjeld. Nedbetaling av lån gir en risikofri «avkastning» tilsvarende lånerenten. Det er en sikker gevinst – uten svingninger og uten risiko for tap.

Hvis argumentet er at kommunen har overskuddslikviditet, finnes det et alternativ som både er enkelt og risikofritt: å redusere gjelden. Det gir umiddelbar og forutsigbar økonomisk effekt.

Dette handler derfor ikke om hvorvidt man kan drive aktiv forvaltning innenfor et finansreglement. Det handler om man bør. Når oppsiden er begrenset og nedsiden er reell, fremstår dette som et unødvendig risikoprosjekt med innbyggernes penger.

At det er etablert et bufferfond for å håndtere svingninger, burde i seg selv være et varsel om risikoen – ikke et argument for å gå videre.

Når kommunens driftsutgifter allerede er presset, med prognoser som viser betydelige underskudd i formannskapets budsjettoppfølging, burde hovedfokuset være økonomisk kontroll – ikke økt eksponering mot finansmarkedet for å «redde stumpene».

I 2023 stemte alle partier unntatt Høyre og SV mot å plassere midler i aksjemarkedet. Nå har Høyre fått med seg Ap og KrF gjennom den nye posisjonen, mens SV i dette møtet mente det ikke er riktig å gamble med innbyggernes penger og stemte sammen med FrP.

Når et såpass inngripende vedtak fattes med knappest mulig flertall, bør det i seg selv være et signal om at dette er et omstridt og risikofylt valg.

– Derfor sier vi ja til aktiv finansforvaltning

– Kommunens penger er våre penger!

Når Sola kommune begynner å spekulere med dine penger

Sola vil satse 200 millioner på børs: – Politikerne bør ikke spille med innbyggernes penger