Herold

– Vi bør være varsomme med å innføre endringer som kan svekke det som er hjemmetjenestens styrke: Helhet, kontinuitet og nærhet til pasienten, skriver representanter for Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet Sarpsborg.

Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet Sarpsborg svarer opp kommentaren til Elin Nakstad under saken på sa.no 29. mars: Trosser advarsler- Vil åpne for privatisering av hjemmehjelpen.

«BPA er vedtatt og i gang med fritt brukervalg. Nå er det praktisk bistand hjemmehjelp som er på agendaen. Vi hørte på de ansatte og begrenset agendaen til kun praktisk bistand og ikke hjemmesykepleien i denne omgang. Dette også for å gjøre tydeligere skille mellom hjemmesykepleien og praktisk bistand i hjemmehjelp da mange brukere og pårørende blander tjenestene.»

En ansatt innen praktisk bistand publiserte et innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad samme dag som Elin Nakstad kommenterte saken vi viser til. Vi registrerer at Nakstad engasjerer seg i flere innlegg om privatisering av praktisk bistand.

Samtidig merker vi oss at hun foreløpig ikke har kommentert innlegget fra den ansatte, som også inneholder en direkte invitasjon til dialog.

Debatten som nå pågår i Sarpsborg om å åpne for private aktører innen praktisk bistand, framstilles av noen som et avgrenset og pragmatisk tiltak. Det er grunn til å advare mot en slik forståelse.

Dette handler ikke først og fremst om organiseringen av én tjeneste. Det handler om retningen for hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og om kvaliteten på tjenestene innbyggerne mottar. Bak forslaget ligger en politisk idé om at økt konkurranse og flere aktører skal gi bedre tjenester.

Erfaringene er imidlertid mer sammensatte enn det ofte gis inntrykk av.

Dette er særlig viktig fordi hjemmetjenestene i praksis ikke er delt opp slik de framstår på papiret. For den som mottar tjenestene, er dette én og samme hverdag.

Den ansatte som bistår med praktiske oppgaver, er ofte også den som først oppdager endringer i funksjon, ernæring eller kognitiv tilstand. Det er nettopp denne nærheten og kontinuiteten som gir trygghet.

Når oppgaver fordeles mellom flere aktører, øker risikoen for at denne helheten svekkes. Informasjon må overføres mellom ulike systemer og aktører, ansvar må avklares, og flere personer skal inn og ut av samme hjem.

Erfaringen fra slike modeller er ikke nødvendigvis dårligere enkeltleveranser, men økt sårbarhet i overgangene der tjenestene faktisk henger sammen.

Det er heller ikke mulig å diskutere kvalitet uten å diskutere arbeidsvilkår. Helse- og omsorgstjenestene er avhengige av stabile fagmiljøer og ansatte som blir i jobben over tid.

Erfaringer fra kommuner med større innslag av private leverandører viser at konkurranse ofte skjer gjennom kostnader knyttet til bemanning, pensjon og organisering av arbeidstid. Det kan gi økt fleksibilitet for leverandørene, men også større uforutsigbarhet for de ansatte og i neste omgang for brukerne.

I den lokale debatten har det blitt presisert at forslaget gjelder praktisk bistand.

Samtidig kan formuleringene i kommentaren fra Elin Nakstad oppfattes som åpne for at dette ikke nødvendigvis er et endelig avgrenset tiltak.

Vi ønsker derfor en avklaring: Når det vises til at man har lyttet til ansatte og valgt å begrense privatiseringen til praktisk bistand «i denne omgang», hvordan skal dette forstås? Innebærer det at andre tjenester, som hjemmesykepleien, kan bli vurdert på et senere tidspunkt?

Erfaringer fra andre steder viser at når strukturen først er etablert, med bestillerfunksjoner, kontrakter og flere leverandører, blir det også enklere å utvide ordningen til flere tjenester. Det er ikke nødvendigvis en uttalt plan, men en utvikling som følger av selve modellen.

Derfor må vi stille det mest grunnleggende spørsmålet: Hva er problemet dere i posisjon forsøker å løse? Dersom målet er bedre kvalitet, bedre ressursutnyttelse og tryggere tjenester, er det langt fra dokumentert at dette er riktig virkemiddel.

Tvert imot risikeres det å bytte kjente utfordringer med nye – og mer komplekse – problemer.

Dette gjør saken til et reelt veivalg for Sarpsborg. Skal vi videreutvikle helhetlige, offentlig organiserte tjenester med tydelig ansvar og sterke fagmiljøer? Eller skal vi bevege oss i retning av en mer oppdelt modell, hvor flere aktører skal samhandle om det som i praksis er én og samme tjeneste?

Det finnes ikke enkle svar. Men det finnes erfaringer. De tilsier at vi bør være varsomme med å innføre endringer som kan svekke nettopp det som er hjemmetjenestens styrke: Helhet, kontinuitet og nærhet til pasienten.

Derfor er dette ikke et lite grep.

Det er et valg som vil prege tjenestene i årene som kommer.

Valgfrihet eller svekkelse av fellesskapet?

Privatisering av helse og velferdstjenester

Trosser advarsler – vil åpne for privatisering av hjemmehjelpen

Kjære doktor Nakstad: – Jeg tror nemlig du kunne lært litt av oss også