Herold

Høyre skriver varmt om den gode læreren. Den som ser elevene, skaper engasjement og setter spor for livet. Det er fine ord. Problemet er at de står i grell kontrast til politikken de fører i Indre Østfold.

For mens de hyller læreren, er de samtidig med på å legge ned Havnås og Tenor skole.

Det er ikke bare et paradoks – det er et politisk valg.

Høyre argumenterer for større skoler og “robuste fagmiljøer”. Men i praksis betyr det lengre avstander, mindre nærhet og en mer uoversiktlig skolehverdag for barna. Det betyr færre voksne per elev i hverdagen – ikke flere. Og det betyr dårligere vilkår for nettopp de lærerne de sier de vil løfte fram.

For sannheten er at den gode læreren ikke skapes i store systemer. Den skapes der det er tid til å se hver enkelt elev. Der relasjonene er tette. Der skolen er en del av nærmiljøet.

Når Havnås og Tenor skole foreslås lagt ned, er det ikke fordi de ikke fungerer. Det er fordi økonomi prioriteres over barnas behov for trygghet og tilhørighet.

Høyre skriver at frafall koster. Det har de rett i. Men da er det oppsiktsvekkende at de samtidig vil svekke de skolemiljøene som faktisk forebygger nettopp frafall – de små, nære skolene hvor elever blir sett.

Rødt mener dette er å starte i feil ende.

Hvis vi mener alvor med å løfte læreren, må vi også gi dem rammer som gjør jobben mulig: mindre klasser, flere kolleger og tid til oppfølging – ikke sentralisering og nedleggelser.

Det holder ikke å hylle læreren i festtaler, samtidig som man river ned grunnlaget for at de skal lykkes i praksis.