Herold

Vi ble advart, og det var velmenende, da min andre halvdel og jeg, bestemte oss for å flytte til Sandefjord.

"Sandefjordinger er vanskelige å få kontakt med", var advarslene som gikk igjen. Likevel, vi tok sjansen og så frem til å engasjere oss i denne fine byen med en rik kulturarv og et aktivt gründermiljø. I tillegg var kyststiene svært viktige for oss: Vandrerne fra Bergen, kaller en fin fyr oss som bor i Langeby.

Etter et langt og privilegert, men også hektisk arbeidsliv, undertegnede er oppfinner og gründer, er det fint å gi noe tilbake til samfunnet.

Vi stiftet den frivillige organisasjonen Barns rett til besteforeldre, for snart ni år siden. Vårt mandat er å arbeide for en lovendring hvor barn skal få en lovfestet rett til kontakt med sine besteforeldre. Vi er snart i mål, og fikk et viktig vedtak i Stortinget i fjor! Nå venter vi på en forskrift fra Barne- og familiedepartementet slik at barneloven mest sannsynlig kan tre i kraft neste år.

Det er flere familier i Sandefjord som har kontaktet oss, og det er givende å kunne være til hjelp. Barn som grunnløst blir fratatt kontakt med nære og kjære besteforeldre er et stort samfunnsproblem. Nærheten til Oslo var også viktig for oss da vi flyttet til Sandefjord for snart fem år siden. Det har blitt mange møter med rikspolitikerne på Stortinget, enten med bil eller tog!

Vi er glade i å reise, og en liten flyplass som Torp er gull verdt for de fleste av oss! Så til spørsmålet: Er sandefjordinger vanskelige å få kontakt med?

Nei, er mitt svar.

Opplevelsen er tvert imot. Sandefjordingene er vennlige og hjelpsomme om man lurer på noe, og ofte med en morsom replikk. Det liker vi bergensere, ikke ulikt det folket vi kommer fra. Venner og nettverk har vi bygget gjennom interesseorganisasjoner. Selvfølgelig er det unntak, men da er det bare å styre unna.

Jeg synes det er hyggelig at Else har flyttet til byen, hun har et stort hjerte for sine medmennesker.

Jeg vet at det kan til tider være tungt å drive butikk i sentrum. Min klare oppfordring er at vi alle må bruke tilbudene, ellers forsvinner en etter en. Vi må ha ambisjoner om en levende by, også om vinteren. Gater og veier må gjøres tilgjengelige for alle.

Kan noen forklare meg hvorfor det ikke er mulig å få bukt med den umotiverte volden i Sandefjord?

Jeg er blitt fortalt at det er ganske få, svært unge, som står for den groveste volden. Vi var i Dubrovnik for en tid siden, og byen slet med alvorlig kriminalitet i mange år. Nå er kriminaliten utryddet, fullstendig! Det var en opplevelse å vandre i trange gater og smau nattestid, og vi var trygge i godt belyste gater.

Et lite dilemma til slutt: Her jeg sitter, ser jeg lyskasterne til Jotun Arena.

Jeg skal ikke røpe hvem vi heier på når Sandefjord møter Brann til kamp – men det er også greit når Sandefjord vinner, av og til.

Så pass rause må vi være!