Herold

Det sies at vi må ha en bedre debattkultur i Tinn. At tonen må ned. At folk må være saklige. Det er det lett å være enig i.

Men god debattkultur handler ikke bare om hvordan folk snakker til hverandre. Det handler også om hvordan makt brukes. Det handler om hvem som blir lyttet til, hvem som får svar – og hvem som ties i hjel.

Når innbyggere stiller konkrete spørsmål ikke får svar på det de spør om, samtidig som spørsmålene omtales som fryktspredning eller negativitet, da handler debattkultur ikke bare om å være høflig, men om hvorvidt folk faktisk blir tatt på alvor.

I saken om jordmortjenesten og følgetjenesten har det blitt stilt helt konkrete spørsmål over lang tid:

• Hvem skal ta vurderingene i kritiske situasjoner fra 06/04-26 ved dårlig fosterlyd, blødninger, akutte risikosituasjoner for mor og barn?
• Visste dere at det kunne søkes midler for å bevare lokal følgetjeneste? (samarbeidsprosjekt mellom STHF og Tinn)
• Visste dere at administrasjonen ikke ønsket det?
• Visste dere at det samtidig ble søkt midler til prosjekter med telefon, videosamtale som erstatning for fysisk tilstedeværelse av jordmor?

· Det oppleves som vi har fått aktiv rolle i å være modell for et TØRN-prosjekt hvor lokal beredskap blir fjernet fra distriktene. Hvem er arkitekten bak prosjektet? Hvem søkte om prosjektmidlene? Hvem er med i prosjektet? Hva er formålet med prosjektet? Er prosjektet en politisk bestilling?

· Hvis det er det vi ønsker å jobbe for, hvorfor sendes det da brev til Vestre hvor samtlige politiske partier uttrykker misnøye med fjerning av følgetjenesten, når vi så åpenlyst har gått frivillig inn i TØRN prosjektet.

Jordmor er avhengig av å kunne gjøre en fysisk undersøkelse av den gravide for å vurdere hvor alvorlig situasjonen er, hvor langt fødselen har kommet, og hvilke tiltak som må settes inn. Det er ikke mulig å avgjøre dette over telefon.

Når det står om liv må jordmor reagere raskt ved å : rekvirere luftambulanse, sende ambulanse med jordmor, eller varsle fødeavdelingen om mulig hastekeisersnitt eller annen akutt behandling. Slike vurderinger må tas tidlig.

Hvis den gravide først må vente hjemme, eller reise langt før hun blir undersøkt, øker risikoen for at nødvendig hjelp kommer for sent. For fødende i Tinn utgjøre reiseveien en betydelig risiko, særlig med vær og føre.

Det tilbudet gravide i Tinn nå får er å møte jordmor ved Saulandsstøtta, det er ikke følgetjeneste. Da har store deler av reisen allerede gått, og den gravide har vært alene i den mest sårbare/kritiske delen av transporten. Følgetjeneste handler om å få kvalifisert hjelp tidlig nok til at jordmor kan vurdere situasjonen, sette inn riktige tiltak og følge den gravide hele veien dersom det er nødvendig.

Trygghetsfølelsen for gravide og familiene deres handler ikke bare om å ha et telefonnummer å ringe, men om å vite at det finnes jordmor tilgjengelig 24/7 gjennom hele svangerskapet. Den tryggheten er uvurderlig.

Det sies at «vi må snakke ordentlig sammen». Men god debattkultur handler også om at politikere, administrasjon og helseforetak faktisk svarer på det folk spør om.

Nå forventer vi svar på helt konkrete spørsmål som gjelder beredskap og innbyggernes trygghet..