Herold

Ekspertutvalg - som skulle vurdere mulighetene for kjernekraftverk i Norge - har nå levert rapport.

Konklusjonen der er at vi må vente lenge, hvis vi vil ha kjernekraftverk med både minimal risiko for kalamiteter, og kostnadseffektiv kraftproduksjon: Så lenge at vi vil trenge noe annen ny kraft, til elektrifisering i den ventetiden!

Vindkraft fra sokkelen er tilsynelatende det mest aktuelle alternativet, når gasskraft er valgt bort, og utbyggingen av vannkraft og vindkraft på land har gått nesten i stå. Dette til tross for at vanndybden på det mest aktuelle sokkelarealet - "Sørlige Nordsjø II" - er i største laget for bunnfaste turbiner, så utbygging der vil kreve et tosifret milliardbeløp til subsidiering! Alternativ mulighet er to-nasjonal kraftforsyning, med utbygging av mye vindkraft på relativt grunn og stor dansk sokkel, og oppgradering av vannkraft-verk i sørlig del av Norge for temmelig ujevn produksjon av "balansekraft". Da må også kabelforbindelsene i Skagerrak oppgraderes, med 1400 MW kabel mellom Porsgrunn i Telemark og Hirtshals på Jylland i første omgang!

Mår kraftverk like ved Rjukan i Telemark ble vel planlagt lenge før krigen, og med 180 MW kapasitet for jevn leveranse av kraft til industri der. Det ble påbegynt under krigen og fullført i 1948, så det blir snart 80 år gammelt. Statkraft har planlagt "oppgradering" som i praksis blir nytt kraftverk: Enten "effektverk" med 450 MW kapasitet ved Rjukan, eller verk ved nordenden av Tinnsjøen, med separate pumper og turbiner, og med 900 MW kapasitet! Det sistnevnte antakelig med sikte på utveksling av noe mer kraft med Danmark; via Agder eller direkte. En enda større mulighet er ikke vurdert, eller valgt bort: Et nedre og et øvre verk med kombinerte pumper og turbiner, så mye vann fra Tinnsjøen kan pumpes opp til både Kalhovd-fjorden og det større magasinet i Mårvatnet, i tidsrommene med sterk vind, mye dansk vindkraft og lav kraftpris. Med den løsningen kan kapasiteten antakelig økes ytterligere 500 MW, til 1400 MW! Skrykken er sjø litt inne i Hardangervidda nasjonalpark, med naturlig utløp til Numedalslågen i nordenden, og lavt vannskille mot Mårvassdraget nær sørenden.

Med bygging av Mår kraftverk før Noreverkene, ville det vel blitt overføring av mye vann fra Skrykken til noe større magasin enn det som er i Mårvatnet! Den muligheten falt bort med etableringen av Nordens største nasjonalpark på Hardangervidda, i 1981. At vi har bygd opp et veldig stort oljefond er den ene av to realiteter, som viser at Norge nå er en veldig rik stat. Den andre realiteten som viser dette, er at riks-politikerne har avstått fra utnyttelse av temmelig mange og til dels store vann- kraftressurser: Med mye mer vannkraft, kunne vi eksportert mye mer slik kraft via Danmark og direke til Tyskland, der det fortsatt er mange kraftverk som fyres med kull og skader klimaet!

Jo Heringstad (pensjonist og samfunnsdebattant) 1430 Ås.