Herold

Takk for tilsvaret, Lars-Vegar Berg Pettersen, nestleder i Alta SV.

Det var omtrent som ventet: mye snakk om tone, lite vilje til å ta fram kuleramma. Når tallene blir ubehagelige, kommer bortforklaringene på løpende bånd: prat om organisering, nyanser og «FrP-retorikk», alt for å slippe å svare på realitetene.

Dette er ikke analyse, det er Frp-retorikk

Det minner om det gamle kystuttrykket storhundra — når fiskeren leverte 150 kilo, men bare fikk betalt for 100. Resten forsvant oppover i systemet. I dag er det ikke væreieren, men staten som forsyner seg stadig mer av lasten.

For realitetene står fast: Norge har en stat som eser ut langt utover det normale i OECD. OECDs harmoniserte tall viser at Norge har rundt 30 prosent offentlig sysselsetting, mot 18,4 prosent i OECD-snittet og 11,1 prosent i Tyskland. Det er ikke en «halv sannhet». Det er skriften på veggen. At SV forsøker å snakke dette bort med at land organiserer seg ulikt, endrer ikke hovedbildet: Norge bruker mer stat, flere ansatte og mer penger enn de fleste sammenlignbare land.

OECD viser også at Norges skatteinntekter utgjorde 40,2 prosent av BNP i 2024, klart over OECD-snittet på 34,1 prosent. Når staten griper mer om seg, mens friheten og motivasjonen for dem som investerer, bygger og ansetter blir mindre, er det lov å spørre om vi er i ferd med å gjøre oss rike på papiret og fattige på skaper- og handlekraft. Problemet er ikke bare hvor mye staten tar inn, men hvor lite respekt den viser for dem som faktisk skaper grunnlaget for inntektene.

På skolen blir bortforklaringene enda svakere. I PISA 2022 fikk Norge 468 poeng i matematikk og 478 i naturfag. Finland fikk 484 og 511. Det er fullt mulig å ha en sterk offentlig skole uten å drukne den i byråkrati og sentralstyring. Det er nettopp dette som avslører SVs refleks: De forsvarer størrelsen på staten, ikke kvaliteten på resultatene. Kvantitet foran kvalitet.

Det er nesten som om SV fortsatt tror på den gamle marxistiske læren om at kvantitet til slutt skal slå over i kvalitet: at flere regler blir til frihet, flere byråkrater til effektivitet og høyere skatt til et bedre samfunn. I praksis ser vi ofte det motsatte: Jo større staten blir, desto tyngre blir den å bære.

SV svarer som om kritikk av statens størrelse er et angrep på helse, skole og beredskap. Det er det ikke. Poenget er ikke dårligere tjenester, men mindre statlig tyngde, mindre byråkrati og mindre skattetrykk.

Når SV-nestlederen bringer snørr og bart på banen, er det vanskelig å la være å ta metaforen videre. For det er som ordtaket sier: Det er for sent å snyte seg når nesen er borte. Når verdiskaperne har reist, kapitalen er borte og skattegrunnlaget forsvinner, får begrepet «skattesnyteri» en ny og langt mer ubehagelig betydning. Da er det ikke lenger skattebetaleren som snyter fellesskapet, men politikken som har beskattet bort dem staten selv lever av.

Bergstøs «ryke og reise» til applaus sendt på TV 19. mars 2023 var ikke bare en spissformulering.

Det var et uttrykk for en grunnholdning: Staten først. De som skaper verdiene sist.