Herold

Jeg blir overrasket hvis kommunens styring blir overlatt til Robek. Ikke fordi kommunens innsats er spesielt imponerende, men fordi fylkesmannen/staten neppe har ønske om flere arbeidsoppdrag enn de har nå.

I og for seg kan det være morsomt nok å komme på samme liste av 27 andre kommuner, herunder Kautokeino og Kåfjord, for å nevne et par kommuner. Man kan selvsagt argumentere med at 66 mill. kroner ikke er nok til å foreta så drastiske grep selv om dette er penger kommunen ikke kan gjøre rede for. Hvor regnskapet blir av er det vel ganske få på rådhuset som vet, men det må kunne antas at dette famøse regnskapet i hvert fall kan bli godkjent før fellesferien. Det er neppe en god sak å starte høsten med. Ytterligere forsinkelser enn dette kan bety kollisjon mellom regnskapsbehandlingene for henholdsvis 2025 og 2026, en situasjon jeg aldri har hørt om tidligere. Morsomt er det ikke, så jeg lar regnskapsrotet ligge så langt.

Før man starter det jeg innledningsvis har kalt for en «snuoperasjon» vil jeg minne om at humankapitalen i kommunen er den viktigste kapitalen. Uten denne kapitalen, altså menneskene som jobber her, er det ingen kommune. Mister man nøkkelkompetanse i higen etter oppsigelser av flere titalls ansatte, kanskje et par hundretall, begynner kommunens kapasitet på ulike sektorer å svikte dramatisk. Hva dette gjør med kommunens samfunnsoppdrag, skjønner de aller fleste, kanskje med noen kritiske unntak. Hvis man nå likevel skal starte med å si opp folk for å sikre at inneværende års økonomi kommer i balanse, starter en tung prosess med å identifisere såkalt «overtallige» ansatte. Men har kommunen så mange overtallige å ta av da? Det er vanskelig å tro.

Byråd – nok en gang?

Spørsmålet kommunen da må stille seg er hvilke oppgaver som kan opphøre, altså redusere de kommunale tjenestene. Da vil fravær av tjenester kunne bety en viss overtallighet, i hvert fall i utgangspunktet. Noe av problemet er at mange av disse tjenestene henger sammen, og må mest sannsynlig redefineres. Kommunens aktiviteter glir over i hverandre, og et oppegående personell samhandler som regel på tvers av sektorene. Hvis noen tror at dette er enkelt, vel og merke hvis dette skal gjøres ordentlig, er det ikke slik.

Kommunens virksomhet representerer et komplekst kart som kun noen få har full oversikt over, kanskje ingen. Gjør man i tillegg den tabben at man konsekvent skiller mellom lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver i den hensikt å klippe vekk de som etter loven ikke er pålagt, begår man en gedigen tabbe. Følger man retningslinjene i NOU 2023:9, vil man erfare at det er tynt med ikke lovpålagte oppgaver blant de kommunale tjenestene. I folkeopplysningens navn kan man følge denne lenken for å sjekke ut sannhetsgehalten i det forannevnte.

Byrådsmodell er ikke en quick fix for Tromsøs økonomi

Når det økonomiske grumset kommer til overflaten i kommunen, dukker ordføreren opp og skal redegjøre for status og hva man har tenkt videre. Det er bare ett problem i denne prosedyren. Og det er at ordføreren neppe har full oversikt over hvor det «lekker ut» penger, og hva som skal til for å tette alle hullene. Det er ikke fordi ordføreren ikke vil vite dette, men hans mandat er mer formelt enn operativt. Jeg betviler at han har en faktisk mulighet til på egne ben å følge opp en administrasjon på flere hundre ansatte. Dette er selvsagt. Og det skal han faktisk ikke heller ha. Ordføreren må kunne stille krav gjennom kommunestyrets behandling, og deretter sjekke at kommunestyrets arbeidsordre blir fulgt opp. Dette klarer han hvis han vil.

Det operative ansvaret har kommunedirektøren. Hvis ordføreren i for stor grad blander seg inn i det operative arbeidet, innebærer dette en forstyrrelse for den administrative maskinen som er travelt opptatt med å levere på kommunestyret sine vedtak. Jeg hevder ikke at dagens ordfører gjør det nå, men dette må leses som en beskrivelse av hvordan formannskapsmodellen er ment å fungere. Den forutsetter at det eneste vinduet mellom administrasjonen og politikerne skal være mellom ordføreren og kommunedirektøren eller den som eventuelt er delegert av hen.

Tromsø bør bytte modell

Skulle man ha valgt en ny styringsmodell som hadde vært bedre i forhold til ansvar og effektivitet, må man innføre en parlamentarisk modell. Det er grunn til å anta at det er flertall for en slik snuoperasjon. Ikke minst fordi to ordførere etter J.J. Hjort sin periode, hvor byrådsmodellen gjaldt, ser ut til å ville praktisere rollen sin som ordfører på en måte som er inspirert av byrådssystemet. Her hadde byrådslederen en reell operativ makt med en håndfull byråder for de enkelte virksomhetene i kommunen. Makten som byrådslederen hadde, har fremstått som fristende for ordførere som ønsker en mer direkte rolle enn å klippe snorer, håndhilse på gjester fra utlandet eller andre «ufarlige» representasjonsoppgaver.

Men problemet er faktisk ikke ordførernes ønske om en tilsvarende makt som en byrådsleder har. Problemet er at dette ikke fungerer i en formannskapsmodell. Ordføreren har ikke tilsvarende politisk verktøykasse som en byrådsleder er utstyrt med, først og fremst tenker jeg på de ansvarlige byrådene som byrådslederen kan spille på. Man har på denne måten også det operative ansvaret til byrådet som i denne sammenhengen effektueres av de ulike byrådene. Med andre ord følger ansvaret makten. Byrådet rapporterer til kommunestyret på samme måte, i hvert fall i prinsippet, som ei regjering rapporterer til Stortinget. Ordførerens rolle vil som noen forstår kunne sammenliknes med stortingspresidentens. Dette er den parlamentariske modellen.

I formannskapeter det ordføreren som er leder for noe mer enn en håndfull politikere fra de ulike politiske partiene. Her spiller man inn ulike synspunkter og meninger til de enkeltsakene som ordføreren legger på bordet. Den enkelte politiker i formannskapet har ikke noe direkte ansvar for den kommunale driften, her fremstår ordføreren som syndebukken eller helten, og vil kunne trekke frem kommunedirektøren som «synder» når ting ikke går som forutsatt, og selv fremtre som årsak når økonomien er i balanse og alt ellers ser ut til å fungere.

Spørsmålet er om man nå ønsker en reell snuoperasjon, eller om man heller vil angripe kostnadssiden og satse på at «ting går seg til». Jeg vet hva jeg ville gjort, men antar at den makten ordføreren tiltror seg selv i dag ikke frister til endringer. Politikere søker makt, ikke sant? Dette selv om makten også betyr et ansvar man selv ikke er i stand til å ivareta, vel og merke slik systemet i dag er skrudd sammen. Da er det bare å ønske «lykke til på reisen».