Herold

Kommunestyret i Vefsn skal i vår behandle en av de viktigste sakene i år: Kulturminneplan for Vefsn hvor det heter blant annet: «En kulturminneplan vil kunne bidra til å bevare lokal identitet og historie. Kulturminner gir innsikt i kommunens utvikling og tradisjoner og en plan vil i større grad sikre at disse verdiene blir ivaretatt for framtidige generasjoner.» I lærebok i rehabilitering for tømrerfaget heter det: «Med byggeskikk mener vi en folkelig byggetradisjon der man bruker bestemte materialer, tekniske løsninger, detaljering og rominndeling.»

Det viktigste med denne Kulturminneplanen er at den viser det rike bygningsmiljøet i byen utenom Sjøgata. Mo-gården fra 1714, Mosjøens kommunes første sykehus fra 1903 og Mosjøens første gamlehjem fra 1923 er tidstypiske eksempler, mens byparken fikk et ekstra vern foretatt av Riksantikvaren 2009. «I Norge er det store naturmessige, økonomiske og kulturelle forskjeller mellom landsdelene. Dette medførte at den tradisjonelle byggeskikken fikk særtrekk ut fra de stedlige forholdene», (jfr samme lærebok).

Når denne planenskal behandles i kommunestyret, vil kulturhistorie og autensitet stå opp mot markedsmakt og økonomisk gevinst. Det vil bli en debatt om hvem som skal definere lokaldemokratiet, politiske eller økonomiske interesser. Behandlinga av denne planene vil vise om vi er villige til å investere i felles bygnings- og håndverkshistorie for våre etterkommere. Fattigdom handler ikke bare om manglende finanser, men minst like mye om fattigdom på lokal kultur. Svært mange av de bygningene som er presentert i planen er bygg som er lokalt tilpasset byggestil oppført av lokale håndverkere og med materiale fra skogene i Vefsn. Trebyen Mosjøen er også veldig godt egna for opplæring i tradisjonshåndverk.

I retningslinjenefor bevaring av kulturminner i Vefsn kommune, sies det følgende i saksdokumentet: «Målet med retningslinjene er å ivareta kulturarven i Vefsn samtidig som de legger til rette for en balansert utvikling og tilpasning. Kulturminnevern handler ikke bare om å bevare bygninger og strukturer, men også om å sikre levende miljøer der historie og samtid møtes på en harmonisk måte.» I dette arbeidet må kommunen gå foran! Dersom Vefsn kommune går foran med egne bygg og viser hvordan nettopp historie og nåtid kan forenes, vil vi private følge etter. Det ser vi dessverre ikke i dag! Sjøl SEFRAK-registrerte bygg blir endra. Vi må sammen skape et klima av entusiasme og nysgjerrighet for kulturarven. Den samme entusiasmen som har bevart Sjøgata.

Svært mange er interesserte i å bevare sine hus og gi dem et opprinnelig preg. Mange synes det er vanskelig å finne riktig informasjon og råd om hvordan starte opp. Her vil Fortidsminneforeningen, Kulturminnefondet og Vefsn museum være gode hjelpere, både informativt og økonomisk. Det er kanskje på tide å slå seg sammen i en lokalforening av Fortidsminneforeningen? Kanskje ville vi ved nærmere engasjement og fellesskap kunne finne nye former for stygt og pent, slik det skjer i den nasjonale diskusjonen gjennom arkitekturopprøret? Hvorfor ikke innføre byggeskikkprisen igjen?

Slik jeg ser det, har ingen politiske partier eiendomsrett til kulturbegrepet. Dessverre ser vi at kultur fortsatt blir forstått som musikk, teater og andre immaterrielle kulturinnslag. Dette må endres, ellers mister vi viktig kulturav for godt. Klima, naturforhold og industrietableringer har i lang tid påvirket lokalkulturen i hele landet, også i Vefsn. I dokumentet Retningslinjer for bevaring av kulturminner i Vefsn kommune som kommunestyret skal behandle, heter det: «Retningslinjene skal fungere som et praktisk verktøy for kommunale myndigheter, grunneiere, utbyggere og lokalsamfunnet i arbeidet med å bevare og forvalte Vefsn kommunes kulturminner.»

Det er et stort ansvar å skulle ivareta kulturarven for våre etterkommere. Det krever mot til kommunal budsjettering og prioritering. Kompetansen finnes i lokalsamfunnet og vil om den brukes i en funksjonell dugnad med kommune og private, kunne skape et bysentrum som ivaretar både historisk autensitet og ved det økt bolyst. Dersom kommunestyret vil være på parti med framtidige generasjoner, må dette viktige dokumentet vedtas og følges opp.