Herold

Jeg kan ikke bekrefte at Donald Trump har vært på Hadeland. Eller er her. Jeg kan heller ikke utelukke det. Sannsynligheten er liten, men så lenge den ikke er null, tar jeg jo ikke feil.

Men om han en dag skulle dukke opp og banke på døra mi, ville jeg tatt ham med på en runde. Vist ham Granavollen og Søsterkirkene. Latt ham møte folk, vanlige hadelendinger med jordnære, pragmatiske blikk på livet. Den typen klokskap som ikke trenger store ord for å være tydelig. Han hadde nok kjedet seg, men jeg kunne alltids reddet situasjonen med en historie om Harald Hårfagre, han som samlet et fragmentert Norge uten å bry seg nevneverdig om demokratiske prinsipper. Der hadde Donald spisset ørene, en kar som tok det han selv definerte som sitt, er et språk han kan forstå.

Jeg har en solid forankring på Hadeland. Og jeg har mine visjoner for Gran og Hadeland, akkurat som mange andre. Vi har ulike veier til målet, men målet er det samme: at dette skal være det beste stedet for barna våre å vokse opp. Barna våre trenger trygge rammer. Det får de her; i landskapet, i kulturen, i lynnet. Vi har skoler, lærere, bibliotek, idrettsanlegg, korps, Festningen, kultursal. Og så har vi det vi foreldre gir dem; holdninger, livssyn, måten vi møter verden på. Folkeskikk. Det er egentlig litt rart at vi etter 10.000 år med barneoppdragelse fortsatt ikke har klart å lage en bruksanvisning. Barneoppdragelse 1.0finnes ikke.

Jeg hadde en diskusjon med min eldste da han var 12–13. Jeg sa kategorisk nei til et eller annet, og han svarte – gjennom tårer og frustrasjon – at jeg ikke hadde ett eneste argument. Da måtte jeg minne ham på at en familie ikke styres etter demokratiske prinsipper. Jeg er en diktator. Vi er gode venner i dag, og han er på god vei til å bli jurist. Om det er for å hevne seg, er uklart.

Men tilbake til Trump. Jeg tror ikke han er her, men det er tegn til at han har sendt fortroppen. Det ser vi i debattklimaet rundt fylkesbyttesaken. Lenge gikk det bra. Jeg skrev til og med et innlegg hvor jeg roste folk for gode, saklige samtaler; på butikken, i avisa, i sosiale medier. Men så skjedde det noe. Plutselig ble det greit med personangrep og lemfeldig omgang med fakta. Og gjentagende påstander om udemokratiske prosesser og skjulte maktstrukturer. Om en ting gjentas betyr ikke at det til slutt blir fakta. Vi trenger ikke denne diskusjonsformen i Gran.

Jeg skal ikke si mer om den saken. Dere vet hvem dere er. Og jeg har ingen planer om å bruke utestemme eller konvertere til tastaturkriger. Jeg benytter andre kanaler.

Men jeg vil gi et velmenende råd: Kanskje er støyen høyest i kommentarfelt, men det er ikke der viktige avgjørelser tas. Men kommentarfeltet er offentlig, og det tause flertallet følger med. De gjør seg opp sin egen mening. Det bør alle som ønsker en god debatt og en styringsdyktig kommune ta med seg inn mot lokalvalget i 2027.