Herold

I år fikk jeg oppleve årets Fargespill-forestilling «Større enn oss selv» fra salen. Det ble en sterk opplevelse. Med en syv måneder gammel baby på fanget ble det tydelig for meg hvor kraftfull forestillingen er, og hvor langt arbeidet har kommet siden oppstarten for elleve år siden.

Sammen med Det Norske Blåseensemble har Fargespill Østfold nettopp avsluttet årets produksjon, med to utsolgte kveldsforestillinger, fire skoleforestillinger sett av 1 500 skolebarn og over hundre barn og unge på scenen. Dette er resultatet av et helt lags innsats. Instruktører, musikere, unge utøvere, frivillige og samarbeidspartnere løfter sammen, godt ledet av kunstnerisk leder Ove Billington.

Det som traff meg sterkest, var ikke musikken, draktene, scenelyset eller enkeltprestasjonene, men det som ligger mellom linjene.

Jeg så barn jeg husker som små, som nå har blitt ungdommer og til og med voksne i prosjektet. De har fått mer selvtillit, sterkere stemmer og et mer finslipt uttrykk. De bærer forestillingen og seg selv med integritet og omsorg, og gir samtidig de nye, de som nettopp har begynt, en plass og en rollemodell å se opp til.

Jeg så også barn og ungdom som lever med et bein i ulike leire, med ett språk hjemme og et annet på skolen, med kulturer og forventninger som ikke alltid henger sammen. Mange bruker mye krefter på å passe inn, og føler kanskje at de ikke passer helt inn noe sted. På scenen får de leve ut alle sidene av seg selv samtidig. For noen er dette kanskje den eneste arenaen der hele mennesket får plass.

Det er dette som gjør Fargespill til mer enn en forestilling. Det er inkludering som faktisk skjer i praksis.

I arbeidet vårt pleier vi å stille et enkelt spørsmål til barna som er med, slik Fargespill-grunnlegger Ole Hamre alltid har gjort: Hva har du? Har du en sang? En dans? En historie?

Det er et spørsmål som flytter barnas blikk fra det de mangler, til det de bringer med seg. Og når mange ulike talenter, musikkuttrykk, sang og bevegelser får plass side om side, oppstår det noe ingen kunne skapt alene. For nettopp i møtet mellom profesjonell og amatør, mellom voksne og unge som deler sin kulturarv, skapes noe som er større enn oss selv.

Dessverre finnes det ingen snarvei. Et slikt arbeid kan bare skje når et prosjekt får stå over tid.

I dag driver Verdensbro to gratis flerkulturelle scenekunsttilbud i Halden og Sarpsborg. Vi hadde også et slikt tilbud i Fredrikstad, men måtte avvikle det på grunn av manglende økonomisk støtte.

Mye hviler på årlige tilsagn og tillit som må fornyes hver runde. Det er mulig å drive slik, og vi er takknemlige for støtten fra kommunen, fylket, Sparebank1stiftelsen Halden og Gjensidigestiftelsen. Men det er vanskelig å planlegge langsiktig og å gi barn og unge den stabiliteten slike fellesskap trenger. Det er verdt å spørre hvilke arenaer Halden vil ha i årene fremover.

Det er sjelden mangel på talent, men mangel på muligheter, som avgjør hvem som blir en del av kulturlivet. Halden er en by med mangfold. Da trenger vi steder der mangfoldet får uttrykke seg, ikke bare som noe eksotisk og sporadisk, men som et varig innslag i lokalsamfunnet. Det er sammen vi kan skape noe større enn oss selv.