Herold

Kiwi-eierens miljøsatsing gir kjempesmell. Nye tall viser store tap.

(Nettavisen) Mens matprisene har økt og mange har blitt tvunget til å snu på hver krone i kassa, har pengene rent ut av Norgesgruppens store miljøsatsing på utslippsfrie og selvkjørende ferger i Oslofjorden.

De to batteriferjene ble kjøpt inn for å frakte varer mellom lagre på hver side av fjorden, og skulle kutte en million lastebil-kilometer per år, men de er langt unna målet.

Heller ikke planen om at fergene skulle være selvkjørende er man i mål med.

Nye tall fra konsernets årsrapport viser en kjempe smell på mange titalls millioner kroner. Eksakt hvor mye vil ikke selskapet ut med.

– Kostnadene er elleville

– Kostnadene her er virkelig elleville, sier Robert Næss.

Han er Nordeas investeringsdirektør, og har på forespørsel fra Nettavisen gransket regnskapet til Asko Maritime. Selskapet er heleid av Norgesgruppen, som er mest kjent som eier av Kiwi, Meny, Spar og Joker.

Tallene viser at selskapet i 2024 kun hadde driftsinntekter på 9,7 millioner kroner. Samtidig endte driftsunderskuddet på 71,7 millioner kroner.

Det betyr at for hver krone fergene tjener, forsvinner over sju kroner i drift.

«Selvkjørende» med millionlønn

Det mest oppsiktsvekkende i regnskapet er kanskje lønnskostnadene. For hele poenget med teknologien var at fergene på sikt skulle bli selvkjørende og uten mannskap.

I stedet har personalkostnadene økt kraftig.

– Posten «andre personalkostnader» er på hele 43 millioner kroner i 2024. Det ser rett og slett ikke bra ut, sier Næss.

Han reagerer spesielt på at et prosjekt som skulle kutte bemanning, nå krever titalls millioner i lønn.

– Jeg er oppriktig overrasket over at personalkostnadene ligger på nesten 50 millioner kroner for et selvkjørende konsept. Når man ser slike kostnader, må man jo anta at teknologien ikke fungerer som planlagt, sier han.

Et bunnløst tapssluk

Selv om Norgesgruppen peker på miljøgevinsten ved å flytte transport fra vei til sjø, mener Næss at økonomien er vanskelig å forsvare. Han stiller store spørsmål ved de små inntektene fergene gir.

– Dette er definitivt et tapssluk. Når du har under 10 millioner i inntekter, men rundt 70 millioner i kostnader før avskrivninger, så virker det helt feil. Det er vanskelig å skjønne hvordan dette skal gå opp, sier han.

Han påpeker også at nedskrivningen i praksis ikke løser problemet:

– Selv om du skulle skrive ned verdien på båtene til null, taper de fortsatt titalls millioner i året på drift. Det er et gedigent underskudd.

Vil ikke svare på nøkkeltall

I årsrapporten oppgir Norgesgruppen at de anser en kvart milliard kroner (248,6 millioner) som tapte verdier. I regnskapene er dette omtalt som nedskrivninger.

Dette gjelder hele Norgesgruppen, men en stor del av tapene gjelder fergene.

I rapporten går det fram at «nedskrivningene i perioden skyldes i hovedsak nedleggelse av Dollarstore og nedskrivning av elektriske ferger i Asko Maritime AS.».

Nettavisen har bedt om å få opplyst konkret hvor stort tapet har vært på fergene, men dette ønsker de ikke å svare på.

De vil heller ikke svare på:

• Hva kostet det å bygge fergene?
• Hvor mye er brukt på oppgraderinger og ladesystemer?

På disse spørsmålene svarer selskapet at informasjonen er «konkurransesensitiv» eller at de ikke rapporterer tallene isolert.

Dermed er det umulig å få et klart bilde av hvor stort tapet faktisk er.

Støttet av skattekroner og strømavgift

Fergene er ikke bare finansiert av inntekter fra Kiwi-kunder og andre som handler hos Norgesgruppens butikker.

Det statlige selskapet Enova, har støttet prosjektet med hele 119 millioner kroner. Enova finansieres av staten samt en avgift strømkunder betaler.

Kommunikasjonssjef i Asko, Linda Fleischer, sier utviklingen har vært mer kostbar og tidkrevende enn planlagt.

Hun forklarer de høye kostnadene med at prosjektet fortsatt er i en opptrappingsfase, og at ny teknologi tar tid å utvikle.

– Fartøyene har redusert mannskapet til to om bord, mot konvensjonelt fire, sier Fleischer.

– Videre utvikling av autonome funksjoner pågår, men er avhengig av både teknologiutvikling og regulatoriske avklaringer. Det er derfor usikkerhet knyttet til tidspunkt for 100 prosent ubemannet drift, sier hun.

Krevende og kostbart

Hun peker også på forsinkelser knyttet til blant annet ladesystemer.

– Bakgrunnen for nedskrivningene er at utviklingen av autonome og elektriske fartøy har vært mer kostbar og tidkrevende enn opprinnelig planlagt, blant annet på grunn av forsinkelser i leveranser og behov for tekniske tilpasninger, sier hun.

Samtidig forklarer hun de lave inntektene med at prosjektet fortsatt er under opptrapping, og at volumene vil øke over tid.

– Dette er et prosjekt som både er i opptrapping og hvor utviklingen har vært mer krevende og tidkrevende enn planlagt, blant annet knyttet til teknologisk modning og infrastruktur som lading, sier Fleischer.