Herold

Innlegget til Eirik Sørdahl reiser et viktig og riktig spørsmål: Hvordan oppfører vi oss mot hverandre i kommentarfelt og sosiale medier? Det er et tema som fortjener oppmerksomhet.

Men i denne konkrete saken bommer innlegget på det som faktisk står på spill.

Saken om kommunedirektøren i Sortland handler ikke først og fremst om netthets, raljering eller digital gapestokk. Den handler om bruk av offentlige midler, dømmekraft i en toppstilling og tillit mellom innbyggere og kommuneledelse.

Gapestokken

Det er to ulike diskusjoner.

Ja, tonen i kommentarfelt kan være usaklig. Ja, folk kan gå for langt. Men det betyr ikke at selve kritikken er urimelig. Tvert imot er kritisk offentlighet en forutsetning for at demokratiet skal fungere – særlig når det gjelder forvaltning av fellesskapets penger.

Når Sørdahl spør om vi reagerer passende, blir det et problem at han ikke samtidig vurderer om saken faktisk gir grunn til reaksjon. For det gjør den. Det er avdekket konkrete feil, uklare praksiser og et nivå på utgifter som naturlig utløser spørsmål.

Å løfte blikket mot tone og folkeskikk er prisverdig. Men når det skjer uten å ta inn over seg sakens realitet, risikerer det å bli en avsporing. Da flyttes oppmerksomheten bort fra ansvar og over på reaksjoner.

Det er fullt mulig å mene to ting samtidig: At tonen i debatten bør være bedre – og at kritikken er berettiget.

Det er nettopp den balansen som mangler i Sørdahls innlegg.