Det offentlige har mistet kontrollen
Plus
Elektrifisering av ferjer og busser skulle redde klimaet. I stedet er vi i ferd med Ă„ rasere Ăžkonomien i kollektivtransporten.
NĂ„ varsles det at Ă©n av tre bussavganger kan forsvinne. Ikke fordi folk reiser mindre â men fordi systemet har blitt for dyrt Ă„ drive.
Hvordan havnet vi her?
Jo, vi bestemte oss politisk for lÞsningen fÞr vi regnet pÄ konsekvensene.
Ferjer skulle elektrifiseres. Busser skulle elektrifiseres. Alt skulle elektrifiseres â uansett pris, uansett geografi og uansett om infrastrukturen var klar. Resultatet er at fylkeskommunene sitter igjen med regningen, og nĂ„r budsjettene sprekker, kuttes tilbudet til folk.
Det er altsĂ„ slik at vi bruker mer penger enn noen gang pĂ„ kollektivtransport â samtidig som tilbudet blir dĂ„rligere.
Det henger ikke pÄ greip.
StrÞmnett bygges ut for milliarder. Effekt mÄ reserveres. Ladeanlegg bygges. Risiko flyttes fra leverandÞrer til det offentlige. Og til slutt havner kostnaden hos innbyggere og nÊringsliv gjennom skatter, avgifter og nettleie.
Dette er ikke grĂžnn omstilling. Det er Ăžkonomisk blindkjĂžring.
Transport handler ikke om symboler. Det handler om Ă„ fĂ„ folk pĂ„ jobb, elever pĂ„ skole og varer fram i tide â hver eneste dag, hele Ă„ret.
NÄr politiske mÄl blir viktigere enn praktiske lÞsninger, mister man gangsynet. Og det er akkurat det som skjer nÄ.
Vi kunne redusert utslipp raskt med bedre veier, bedre flyt og smartere transport. Et tungt vogntog bruker nesten dobbelt sÄ mye energi pÄ dÄrlige veier som pÄ en moderne vei med jevn fart. Mindre kÞ og bedre standard gir lavere utslipp umiddelbart.
Men det er mindre synlig enn Ă„ klippe en grĂžnn snor foran en ny ladestasjon.
Til slutt er det alltid virkeligheten som vinner.
Og virkeligheten nÄ er enkel: NÄr transport blir for dyrt, forsvinner tilbudet.
Da hjelper det lite at bussen er elektrisk hvis den ikke gÄr.
Med Hilsen