Herold

Det svir litt når Venstre omtales som utydelig og overflødig. Det er fortsatt nødvendig. Ikke minst i en tid der liberale verdier utfordres.

Vi deler mangeav betraktningene spaltist Finn Bjørn Tønder gjør seg om Venstre i BA mandag 13.04.

Oppramsingen hans av hva Norge har å takke partiet for, er i seg selv et godt svar på hvorfor Venstre er viktig: Allmenn stemmerett. Religionsfrihet. Juryordningen. Kvinners rettigheter. Grunnlaget for velferdsstaten. Arbeidervernlovgivningen. Parlamentarismen. Unionsoppløsningen.

I tillegg kommer barns rettigheter, styrkingen av lokaldemokratiet og utviklingen av fellesskolen.

Dette var resultatetav et parti som våget å være tydelig, reformorientert og i forkant av sin tid. Selv om partiet nå er mye mindre, er det fortsatt dette bildet mange av oss bærer med oss: et liberalt reformparti som kombinerer sosialt ansvar med kamp for individets frihet, og som tar naturen på alvor.

Derfor svir det litt når Venstre omtales som utydelig og overflødig.

Gigantpartiet som fort kan bli historie

Samtidig er detverdt å minne om at det partiet Tønder etterlyser, ikke er borte. Og det er fortsatt nødvendig. Ikke minst i en tid der liberale verdier utfordres.

Internasjonalt ser vi press mot demokrati og samarbeid. Også nasjonalt er tilliten til politikken under press. Det gjør spørsmål om åpenhet, maktfordeling, rettsstat og uavhengige medier mer aktuelle, ikke mindre.

Det er på tide at vi politikere setter kampen for demokrati, åpenhet, tillit og et godt grunnlag for de redaktørstyrte mediene langt høyere på prioriteringslisten. Slik vi har stått opp for Ukraina og slik vi nettopp fikk gjennomslag for å utrede et lobbyregister for stortingspolitikerne.

Venstre har ogsåen tydelig oppgave i utviklingen av skolen. Fellesskolen vi en gang var med på å bygge, må videreutvikles. I dag er for mye av skolen preget av standardisering og lite rom for forskjeller i evner, interesser og behov. Venstre forstår også kulturens rolle i samfunnet bedre enn de fleste andre partier.

Det var også Venstre som kjempet gjennom brukerrom og forsøk med heroinassistert behandling for å ta ruspolitikken i retning behandling, ikke straff.

Vi vil kjempe videre for verdige forhold for rusmiddelavhengige og vi kommer til å fortsette som et parti som vil gå i bresjen for å ta vare på naturen rundt oss.

Tønder peker likevel gjennom teksten sin på noe reelt: Venstres plass i politikken kan være vanskelig å forstå.

Hvordan kan et parti som deler mange verdier med venstresiden, samtidig stadig søke samarbeid mot sentrum og høyresiden?

Svaret ligger i det samme tankegodset som var sentralt for alle de reformene som Tønder er glad for at ble gjennomført. Venstre er ikke et sosialistisk parti, men liberalt.

Selv om vi deler en del mål og verdier med venstresiden, som sosial rettferdighet og små forskjeller, deler vi virkemidler med sentrum-høyresiden, som vektlegging av sivilsamfunn, markedsøkonomi og en stat med klare, men begrensede oppgaver.

Reformene Tønder visertil, handlet ikke bare om fordeling, men om frigjøring: å flytte makt bort fra stat, kirke og etablerte strukturer, og over til enkeltmennesket. Det gjelder fortsatt.

Enten det handler om å styrke demokratiet og åpenheten, føre en mer human ruspolitikk, ta vare på naturen eller utvikle en skole som ser den enkelte elev, er utgangspunktet det samme: flere skal få reell frihet til å leve sine egne liv.

Takk, Brann, for at vi får være rykende uenige sammen